Haakon Teig
Redaktør
Konservative har igjen fremgang!
Over hele verden får en energisk høyreside politiske seire. Vi ser en ny interesse for lokal og nasjonal kultur, spesielt blant unge. Og vi er vitne til økende religiøsitet, hvor unge menn og kvinner finner veien tilbake til forfedrenes kirker og templer.
Den konservative bevegelsen er vitterlig verdensomspennende, med solidaritet, vennskap og utveksling mellom land og tradisjoner. Konservative har funnet at de har mye felles, og at de respekterer forskjeller.
Verden forandrer seg igjen på uventede måter. Eller rettere sagt: uventet for de som ikke har fulgt med i sitt samfunn, de som ikke ser eller lytter. Kanskje vil de ikke se? Konsekvensene av vår tids førende dogmer legger mange liv i grus, og lokalsamfunn oppløses – faktisk later hele samfunnet til å gå i oppløsning. Alt dette har naturligvis vært forutsett og diskutert i århundrer blant konservative. Vår tid tilhører sofister og økonomer.
Vi hører stadig om trusselen mot det såkalte liberale demokratiet, altså det frigjorte, feministiske, sekulære og materialistiske samfunnet vårt. Selvfølgelig vil det ikke overleve, og kanskje er det et gode. Uansett er det vår rolle og plikt å søke alternativer. Vi må, som generasjonene før oss, filosofere over politikken og samfunnet, på søken etter det beste. Likevel finnes noen evige sannheter om nasjonen vi alle egentlig kjenner: Hvis den skal lykkes må den bygges på sterke familier, aktive kirker, gode lokalsamfunn og en solidarisk idé. I vår moderne dystopi lever frie menn og kvinner som i fengsel, isolert og alene med en forestilling om at dette er frihet.
Hva gjør så FAKS i alt dette, og hvem bryr seg om oss? Vel, noen må være tilstede på universitetene for å le av moderne pretensjoner og ideologisk overmot. FAKS har aktive medlemmer fra forskjellige land, forskjellige religioner og forskjellige konservative tradisjoner. Noen av oss er opptatt av eldre tenkere, andre er samtidsorienterte. Vi har de som er politiske, og de som trives best med tunge bøker, litterære samtaler og filosofering. Vi har kjekke herrer og staute kvinner, men ingen uniform. FAKS er ikke et «safe space» og heller ingen identitetsgruppe. Vi har det gøy i FAKS. Det er oppbyggende, interessant, sosialt og tidvis utfordrende.
Her dannes muligens fremtiden, det er i hvert fall vår oppgave, vårt mål.
Vi trenger tid og rom for å forstå, lære og ikke minst nyte fruktene av det vi har arvet. Et forum for samtale, refl eksjon og modning, hvor vi former egne idéer, som vi kan bære trygt inn i politisk strid, der hovmod og humbug rår.