Lars Singsdal
Formann FAKS Trondheim
ARC-konferansen, vår tids største samling av konservative og liberalister, foregikk i dagene 17.-19. februar på konferansesenteret ExCel i London. Noen av aftensarrangementene var også basert i sentrum av London, ved diverse gamle, elegante hus. På scenen talte store navn, som Nigel Farage, Kemi Badenoch, Mike Johnson og Douglas Murray. At selveste Jordan Peterson er blant arrangørene av ARC er nok en viktig årsak til at konferansen har klart å samle et slikt ensemble.
Gruppen jeg deltok sammen med – to venner fra FpU og en Subjekt-journalist – var sponset av Sir Paul Marshall, en britisk mediemogul og filantrop. Marshalls bidrag gjorde det mulig å sende 65 deltakere i studentalder, hvorav 50 var franske og resten nordiske. Vi ankom på hotellet vårt like ved ARC søndag kveld, da undertegnede delte fly med fire svensker som også var en del av Marshall-gruppen. Jeg fløy fra Stockholm som følge av min deltakelse på Foreningen Heimdals Midtvinterblot kvelden før, hvor jeg hadde holdt en tale som den norske representanten i Uppsala. Etter et måltid gyros var det på tide å legge seg, for å sikre seg en god natts søvn før morgendagens aktiviteter.
Mandag morgen bød på en tale fra speakeren i representantenes hus i USA, Mike Johnson, som dessverre ikke fikk møtt fysisk på grunn av en viktig avstemning og derfor talte på storskjerm fra kontoret sitt, om USAs grunnleggere og betydningen kristendommen hadde på dem og Amerika. Fortsatt en innsats, ettersom klokken da han talte knapt var over 4 på morgenen i DC. Så fikk vi Kemi Badenoch på scenen, som snakket om vestens nedgang og svekkede selvtillit. Badenoch ble etterfulgt av Nigel Farage, noe som fremviser det brede politiske spekteret ARC appellerer til.
Med første pause kunne jeg og mine tre følgesvenner utforske stand-området, som hadde alt fra live-sending med GB News, til promotering av Universitetet i Florida. Det var ekstra interessant å gå rundt der ettersom vi så flere kjente personligheter blant deltakerne her. Det inkluderte politikere som Dan Crenshaw, Dominik Tarczynski, og Sam Brownback. Sistnevnte hadde jeg en veldig interessant samtale med på tirsdagen, om hans tid som guvernør i Kansas, og det såkalte Kansas-eksperimentet.
I tillegg til talere var det flere spennende paneler. I et kom Tony Abbott og Michael Gove i krangel om tariffer og frihandel, i en annen satte Jordan Peterson seg ned med Nigel Farage og intervjuet Reform-lederen personlig. Det vil si, etter en tre minutter lang monolog av Peterson hvor Farage endelig fikk tid til å snakke, kan man si at Peterson intervjuet ham om energi og politikk. Vi hadde også inspirerende taler fra filosofen Os Guinness, (som stikker av med «best dressed award» etter min mening) Alexander Pesey, leder for Toqueville-instituttet, Sir Paul Marshall, og mange andre.
Jordan Peterson var blant de store navnene på årets ARC. Wikimedia Commons, Gage Skidmore.
Høydepunktet skulle vise seg å bli middagsarrangementet på tirsdagen. Vår lille gruppe på 6 tok en Uber inn i sentrum, til Drapers hall, like ved St Paul Cathedral. I svært elegante omgivelser nøt vi et herremåltid, og tror du ikke det blodrøde maleriet av Kong Charles hang der! Det stemmer, originalen! Vi nøt så herremåltidet, og hadde en forrykende kveld.
Dagen etter, onsdag, var det bare noen timer vi rakk på ARC før jeg og en annen nordmann måtte komme oss til flyplassen. På formiddagen like før, hadde vi et møte med den nordiske gjengen, som ble organisert med tanke på fremtidige arrangementer. Der fikk jeg slått av en prat med Ellen Fantini og Kate Pesey, som begge driver konservativ virksomhet med sine ektemenn, henholdsvis Mario og Alexander. Duoen vår måtte så dra før lunchen ble servert, men ikke før vi fikk slått av en prat med selveste John O’Sullivan mens vi ventet på taxien vår. Så var det å komme seg hjem til Norge.
Ville jeg anbefale reisen til andre? ARC er den største samlingen av konservative og liberalister i verden. Du finner noe som passer, uansett om du er kristenkonservativ, nasjonalkonservativ, eller markedsliberalist. Temaene som dekkes over de tre dagene er svært brede, men alle peker mot tittelen: Ansvarlig styring. Billettene er dyre, så med mindre du heter Astrup eller Wallenberg kan det være lurt å kjenne en sponsor som fikser den delen for deg.
