Henning Remme
«Who will free us from the yoke of Western civilization?»1
– Georg Lukács
Sigmund Freud, psykoanalysens far, og en av de viktigste tenkerne bak den seksuelle revolusjon. Wikimedia Commons, 1921.
Den seksuelle revolusjon betegner de store endringene som skjedde i vestlig seksualmoral i løpet av 1900-tallet, særlig 1960-tallet, og frem til i dag. Vestlige samfunn gikk fra å ha en konservativ seksualmoral preget av kristen lære og etikk, til å bli mye mer løssluppent og liberalt. Mens kjernefamilien og heteroseksuelt ekteskap tidligere var i sentrum, ble det nå et økt fokus på seksualitet utenfor ekteskapets rammer og såkalte marginaliserte grupper. Kvinnefrigjøring og en kamp for seksuelle minoriteters rettigheter tok gradvis mer og mer plass i kulturen, og seksualnormene endret seg enormt.
Selv om den seksuelle revolusjon er sementert i Vesten i dag, oppsto ikke revolusjonens ideer i et vakuum. Derfor er det naturlig å spørre om bevegelsen som fremmet ideene var drevet av et ønske om å finne sannheten eller om de var mer opptatt av å endre samfunnet basert på ideologi. Var ideene som satte i gang disse endringene basert på god forskning, det vil si, var de i det hele tatt sanne?
Uttrykket «seksuell revolusjon» kommer fra Wilhelm Reich, og det som skjedde var i ordets rette forstand en revolusjon i kulturelle normer. Endringene skjedde i løpet av bare noen få tiår, noe som gjør betegnelsen «revolusjon» treffende. Som den amerikanske historikeren Gertrude Himmelfarb sier i sin bok The De-Moralization of Society:
«What is striking about the 1960s “sexual revolution,” as it has properly been called, is how revolutionary it was, in sensibility as well as reality. In 1965, 69 percent of American women and 65 percent of men under the age of thirty said that premarital sex was always or almost always wrong; by 1972, these figures had plummeted to 24 percent and 21 percent. For women over the age of thirty, the figures dropped from 91 percent to 62 percent, and for men from 62 percent to 47 percent – this in seven short years. In 1990, only 6 percent of British men and women under the age of thirty-four believed that it was always wrong.»2
Den amerikanske forfatteren Patrick Buchanan påpeker også i The Death of the West hvor drastiske endringene har vært, inkludert, men ikke begrenset til seksualnormer. «America has undergone a cultural and social revolution. We are not the same country as we were in 1970, not even 1980. We are not the same people.»3
Holdningene og normene knyttet til seksualitet endret seg raskt i løpet av kort tid, og det som skjedde kan derfor med rette beskrives som en kulturell revolusjon. Det blir naturlig å spørre seg om hvor disse endringene kom fra. Hva gjorde at det rådende synet på seksualitet – som hadde vært dominerende i lang tid – plutselig endret seg så drastisk?
Revolusjonens intellektuelle fedre
For å besvare ovennevnte spørsmål er det nødvendig å ta en titt på flere innflytelsesrike akademikere og intellektuelle fra første halvdel av 1900-tallet.
Et viktig eksempel er den ungarske filosofen Georg Lukács. Han var blant marxistene som observerte at verdensrevolusjonen hadde feilet i Vest-Europa, og at en ny fremgangsmåte var nødvendig. Etter hans syn var det kristendommen og vestlig kultur som hindret arbeiderne i Vest-Europa fra å reise seg opp og bli revolusjonens fanebærere. Hans løsning var derfor å angripe kulturen, blant annet gjennom å endre de seksuelle normene. Lukács hadde vært visekommisær for kultur under Bela Kun i Ungarn, og hadde i denne perioden innført et radikalt program innen seksualundervisning der barn ble opplært i fri kjærlighet og sex, og særlig kvinner ble oppfordret til å gjøre opprør mot datidens seksualmoral. Barna fikk også vite at monogami og religion var undertrykkende og hindret mennesker i å oppleve ekte nytelse.4 Lukács så på det som nødvendig å ødelegge det eksisterende samfunnet for å oppnå kommunismens idealer.
«Even though my ideas were confused from a theoretical point of view, I saw the revolutionary destruction of society as the one and only solution to the cultural contradictions of the epoch. Such a worldwide overturning of values cannot take place without the annihilation of the old values.»5
De gamle verdiene, basert på kristendommen og med et fokus på kjernefamilien, måtte utslettes og nye verdier måtte ta de gamles plass. Et av verktøyene som ble brukt til å rive ned de gamle verdiene er det som har fått navnet kritisk teori. I essayet «The Historical Roots of Political Correctness» beskriver Raymond Raehn kritisk teori på følgende måte:
«Critical Theory was essentially destructive criticism of the main elements of Western culture, including Christianity, capitalism, authority, the family, patriarchy, hierarchy, morality, tradition, sexual restraint, loyalty, patriotism, nationalism, heredity, ethnocentrism, convention and conservatism»6
Alt som tidligere hadde holdt samfunnet sammen, skulle nå kritiseres med det formål å endre på de gamle verdiene slik Lukács beskriver. Den italienske kommunisten Antonio Gramsci sa seg enig, og mente at for å få til dette måtte man få med de undertrykte gruppene i samfunnet på laget. Disse gruppene kunne brukes mot majoriteten og undergrave deres interesser ved at man setter gruppene opp mot hverandre: «Among the “oppressed,” the potential recruits for his revolution, Gramsci himself had included all the “marginalized groups of history … not only economically oppressed, but also women, racial minorities, and many ‘criminals.’»7
Gramsci hadde i likhet med Lukács konkludert med at Marx tok feil om proletariatet og deres rolle i revolusjonen. Han var enig med Lukács om hva som var problemet og løsningen: «The civilized world had been thoroughly saturated with Christianity for 2000 years.»8 Han delte oppfatningen om at Vesten måtte avkristnes for at revolusjonen – eller de ønskede endringene – skulle finne sted. I Russland hadde det fungert med et statskupp (selv om russerne aldri elsket kommunismen og først og fremst adlød på grunn av frykt), men i Vest-Europa var det annerledes. Buchanan påpeker i The Death of the West at Gramsci mente det var gode grunner til at revolusjon hadde fungert i Russland, men feilet andre steder:
«In the East the State was everything, civil society was primordial … in the West there was a proper relation between the state and civil society, and when the state trembled a sturdy structure of civil society was at once revealed. The State [in the West] was only the outer ditch, behind which there stood a powerful system of fortresses and earthworks.»9
Gramsci mente derfor at man måtte gå gjennom institusjonene for å oppnå makt, og det er denne strategien mange av hans likesinnede – inkludert medlemmene av Frankfurterskolen – endte opp med å følge. Charles Reich, som skrev et slags motkulturens manifest i The Greening av America, oppsummerer det slik:
«There is a revolution coming. It will not be like the revolutions of the past. It will originate with the individual and the culture, and it will change the political structure only as its final act. It will not require violence to succeed, and it cannot be successfully resisted with violence. It is now spreading with amazing rapidity, and already laws, institutions, and social structure are changing in consequence….This is the revolution of the new generation.»10
Der de gamle kommunistene feilet, lyktes Gramsci og hans likesinnede. En kulturell revolusjon fant sted og Vesten har ikke vært det samme siden.
Freud og psykoanalytikerne
Når man snakker om ideene bak den seksuelle revolusjon er det umulig å ikke nevne Freud og psykoanalysen. Denne tankeretningen var svært toneangivende både før og etter andre verdenskrig, og satte store spor i akademia med sine ideer. Dens hovedidé er at mennesker må frigjøres fra seksuell undertrykkelse for sin egen mentale helses skyld. Mennesker ble holdt nede av en restriktiv seksualmoral og måtte frigjøres fra dette for å bli sunne og velfungerende. Freud skriver blant annet følgende i sitt essay «‘Civilized’ Sexual Morality and Modern Nervous Illness»:
«It is not difficult to suppose that under the domination of a civilized sexual morality the health and efficiency of single individuals may be liable to impairment and that ultimately this injury to them, caused by the sacrifices imposed on them, may reach such a pitch that, by this indirect path, the cultural aim in view will be endangered as well. And Von Ehrenfels does in fact attribute a number of ill-effects to the sexual morality which dominates our Western society to-day, ill-effects for which he is obliged to make that morality responsible; and, although he fully acknowledges its high aptitude for the furtherance of civilization, he is led to convict it of standing in need of reform.»11
Her anerkjennes fordelene med å gjøre begrensninger på seksualitet – slik J.D. Unwin senere konkluderte med i sin bok Sex and Culture – men samtidig påstår Freud og Von Ehrenfels at prisen er for høy. Effekten på menneskers mentale helse er så stor, ifølge dem, at det ikke er verdt den sivilisasjonsmessige fordelen: «We may well raise the question whether our ‘civilized’ sexual morality is worth the sacrifice which it imposes on us.»12 Så når Freud spør om det er verdt det, mener han hvorvidt det å ha disse begrensningene på seksualitet er verdt prisen med tanke på skaden det angivelig gjør på menneskers psykologiske helse.
Med dette som utgangspunkt påsto Freud at opphavet til nevrosene han undersøkte var å finne i pasientens seksualliv. I «The Neuro-Psychoses of Defence» skriver han: «In all the cases I have analysed it was the subject’s sexual life that had given rise to a distressing affect of precisely the same quality as that attaching to his obsession… In each case we found that the idea’s source was in sexual life.»13 Denne ideen er en av de viktigste tankene bak den seksuelle revolusjon. Mennesket må frigjøres fra en undertrykkende seksualmoral fordi man blir mentalt syk hvis man ikke gjør det. Et fåtall er i stand til å håndtere den sterke seksuelle impulsen ved sublimering, som vil si at de bruker denne energien til høyere kulturelle formål, men de fleste blir nevrotiske eller på annen måte skadelidende. Flertallet er ikke egnet for å tåle seksuell avholdenhet, og jo mer man er predisponert for nevroser, jo verre takler man avholdenhet, ifølge Freud.
«The dammed-up libido is now put in a position to detect one or other of the weaker spots which are seldom absent in the structure of sexual life, and there to break through and obtain substitutive satisfaction of a neurotic kind in the form of pathological symptoms. Anyone who is able to penetrate the determinants of nervous illness will soon become convinced that its increase in our society arises from the intensification of sexual restrictions.»14
Sinnssykdommer er knyttet uløselig til seksuell undertrykkelse, ifølge psykoanalytikerne. Freud beskrev det amerikanske synet på seksualmoral som «foraktelig» og ønsket et mye friere seksualliv. «Sexual morality – as society, in its extreme form, the American, defines it – seems to me very contemptible. I advocate an incomparably freer sexual life».15
Men har Freud og psykoanalytikerne rett i denne påstanden? Er det slik at man får sunnere individer og et mer velfungerende samfunn når mennesker frigjøres fra slike restriksjoner? Eller kan det ha vært noen gode grunner til at disse normene eksisterte i utgangspunktet?
Angrepet på ekteskapet
Vestlig sivilisasjon har tidligere vært sentrert rundt monogami og kjernefamilien. Stabiliteten familien gir til barn har etter manges syn vært avgjørende for fremgangen i vestlige nasjoner. J.D. Unwin konkluderte i sin bok Sex and Culture med at seksuelle restriksjoner var knyttet til mer velfungerende sivilisasjoner, og at en sivilisasjon opplevde nedgang når disse restriksjonene ble fjernet. Han oppsummerer sine funn på følgende måte: «In the records of history, indeed, there is no example of a society displaying great energy for any appreciable period unless it has been absolutely monogamous.»16 Her brukes begrepet «energi» til å beskrive et samfunns evne til å skape, organisere og utvikle avansert kultur.
Freud på sin side angriper ekteskapet og mener det er en undertrykkende institusjon, særlig kravet om at sex skal begrenses til innenfor ekteskapets rammer. Han påstår at seksuell avholdenhet før ekteskapet fører til ulykkelige samliv, der partene ender opp med utroskap som eneste utvei hvis de vil unngå nevroser.17
Wilhelm Reich og ekteskapet
En annen akademiker som var med på å popularisere ideene bak seksuell frigjøring er den tyske psykiateren Wilhelm Reich. Han var inspirert av Freud og forsøkte å forene ideologien til Karl Marx med psykoanalysen: «Reich’s attempt to marry two of the diaspora ideologies, Freud and Marx, ended in his separation from the two movements speaking in their names.»18 Reich var svært opptatt av ekteskapet og i sin kritikk knytter han den patriarkalske familien til autoritære tendenser:. «[T]he patriarchal family is the structural and ideological breeding ground of all social orders based on the authoritarian principle. With the elimination of this principle, the institution of the family is automatically weakened.»19 Tatt i betraktning ekteskapets og familiens betydning i vestlige samfunn, særlig på tiden da dette ble skrevet, er dette et svært radikalt budskap. Seksuell undertrykkelse, som blant annet skjer gjennom å fremme monogame ekteskap, påstås å være helt avgjørende for en autoritær samfunnsorden: «Every social order which is based on the authoritarian principle produces sexual suppression as a necessary consequence. Sexual suppression, in turn, supports the authoritarian social order.»20 Flere andre steder knytter Reich seksuell frigjøring til en kamp mot autoritære ideer. Han kritiserer kristen seksualmoral og mener at kyskhet før ekteskapet var garantien for å opprettholde et autoritært samfunn:
«That ‘premarital chastity is the best guarantee for the continuation of society’ is one of these phrases which are again and again repeated, without there ever being offered any proof for the statement. However, as we know, the statement is correct if we keep in mind that it refers to authoritarian society.»21
Dermed var kyskhet noe som måtte bekjempes, og dette gjøres ved å fremme promiskuitet som et bedre alternativ. Samtidig påsto Reich at ekteskapet er iboende «sex-negativt» og undertrykkende: «The ideology of conventional morality is a cornerstone of the authoritarian institution of marriage; it is at variance with sexual gratification and presupposes a sex-negative attitude. From this institution of marriage stems the impossibility of solving the problem of abortion.»22 Når tanker om ekteskapet som autoritært og undertrykkende får fotfeste i en sivilisasjon, er det lett å se hvordan man over tid ender opp med en kultur hvor ekteskapet delegitimeres. Det som før ble sett på som hellig og som en grunnleggende byggesten i samfunnet, kritiseres og gjøres til noe autoritært og tyrannisk, alt under et akademisk slør for å gi et inntrykk av sannhet. Reich knyttet datidens seksualmoral til autoritære ideer, og bruker dette for å legitimere en friere seksualmoral. På denne måten antyder Reich at det sistnevnte i seg selv vil være mer frigjørende og naturlig for mennesket. Alle som ønsker et fritt samfunn bør derfor ipso facto være tilhengere av det synet på seksualitet som Reich og Freud forfekter. Dette ligner på taktikken brukt av Frankfurter-skolen for å patologisere familiebånd og nasjonalfølelse. Man trenger ikke å argumentere saklig hvis man stempler motparten eller bestemte ideer som autoritære eller fascistiske.
Fra klassekamp til kjønnskrig
I likhet med Reich, Gramsci og Lukacs mente Marx at familien måtte ødelegges for å seire over den kristne religionen: «The secret to the Holy Family is the earthly family. To make the former disappear, the latter must be destroyed, in theory and in practice.»23 I motsetning til de andre mente Marx at revolusjonen måtte skje først, men alle disse delte synet på familien og den kristne religion som noe undertrykkende som måtte bekjempes.
Kjønnskampen kan ses på som en videreføring av klassekampen som kommunistene utkjempet. Allerede i 1884 kritiserte Engels familien ved å knytte antagonismen mellom mann og kone til en slags klassekamp der mannen undertrykker kvinnen:
«Monogamy, then, does by no means enter history as a reconciliation of man and wife and still less as the highest form of marriage. On the contrary, it enters as the subjugation of one sex by the other, as the proclamation of an antagonism between the sexes unknown in all preceding history. In an old unpublished manuscript written by Marx and myself in 1846, I find the following passage: “The first division of labor is that of man and wife in breeding children.” And to-day I may add: The first class antagonism appearing in history coincides with the development of the antagonism of man and wife in monogamy, and the first class oppression with that of the female by the male sex.»24
Monogami gjennom ekteskapet er undertrykkende overfor kvinner, ifølge både Engels, Marx og Reich.
Synet på ekteskapet og familien som en undertrykkende institusjon er noe mange feminister har fremmet senere. For eksempel bruker feministen Germaine Greer mye tid på å kritisere kjernefamilien og ekteskapet i sin bok The Female Eunuch25 og stiller spørsmål ved kravet om monogami: «What does the average girl marry for? The answer will probably be made—love. Love can exist outside marriage—indeed for a long time it was supposed that it always did. Love can take many forms; why must it be exclusive?»26 Feministen Linda Gordon skrev i 1972:
«The nuclear family must be destroyed. People must find better ways of living together. Furthermore this process must precede as well as follow the overthrow of capitalism, for unless some brave souls develop new living patterns now, the pressures towards retrenchment that seem to follow most revolutions may stifle our advance»27
Kjernefamilien, som av mange har blitt sett på som en av hjørnestenene i vestlig sivilisasjon, skulle nå ødelegges i prosessen med å forbedre samfunnet. Robin Morgan, en annen toneangivende feminst, formulerte det slik: «We can’t destroy the inequities between men and women until we destroy marriage.» Vi ser hvordan feministenes ideer ligner på ideene til sine intellektuelle forløpere.
Nancy Lehmann og Helen Sullinger hadde lignende synspunkter. I sitt manifest kalt Declaration of Feminism skrev de hva de mente måtte gjøres med ekteskapet.
«Marriage has existed for the benefit of men; and has been a legally sanctioned method of control over women … . We must work to destroy it… . The end of the institution of marriage is a necessary condition for the liberation of women. Therefore it is important for us to encourage women to leave their husbands and not to live individually with men… . All of history must be rewritten in terms of oppression of women. We must go back to ancient religions like witchcraft.»28
Den radikale feministen Andrea Dworkin kunne ikke være noe dårligere, og sa at ekteskapet hadde utviklet seg fra voldtekt. Videre påsto hun at: «Rape, originally defined as abduction, became marriage by capture. Marriage meant the taking was to extend in time, to be not only use but possession of ownership.»29 Dette synet var altså ikke uvanlig blant feministene som ledet an på 60- og 70-tallet. Det var heller slike syn som dominerte blant aktivistene, og som viser at de var tydelig inspirert av de radikale akademikerne jeg har nevnt tidligere i denne teksten.
Videre understreker Reich faren prevensjon representerer for det autoritære samfunnet.30 Han så på abort som et middel for å angripe den «autoritære» familien som igjen angivelig var opphavet til autoritær ideologi. Ekteskapet kommer under press ved innføringen av abort og dette er positivt, mener Reich.
«If one were to legalize abortion, the legalization would apply not only in the case of married, but also unmarried women. But that implies condoning extramarital relationships and relinquishing the moral compulsion to marry a girl if she has become pregnant. And that means undermining the institution of marriage. In spite of all the conflicting facts of sexual life, from an ideological point of view marital morality must be upheld. Why? Because it is the backbone of the authoritarian family, and this in turn is the place where authoritarian ideology and human structure is formed.»31
Alt som undergraver den autoritære familien og opphavet til autoritær ideologi, slik Reich beskriver, ses på som noe ønskelig. Prevensjon knyttes også til frihet og selvbestemmelse, blant annet av kvinneforkjemperen Margaret Sanger. Kvinners mulighet til å unnslippe konsekvensene av sex var helt avgjørende for å kunne leve ut feminismens idealer: «No woman can call herself free who does not own and control her body. No woman can call herself free until she can choose consciously whether she will or will not be a mother.»32 I frihetens navn gjøres familielivet til noe repressivt og skremmende. Det progressive idealet blir å løsrive seg fra slike stengsler, inspirert av Reich og andre intellektuelle.
Mange feminister har kommet med lignende utsagn som disse intellektuelle forløperne også når det gjelder frigjøring av kvinnelig seksualitet. For eksempel sier Germaine Greer at: «Women have somehow been separated from their libido, from their sexuality»33 Følgelig vil en frigjøring for kvinner innebære at de igjen kommer i kontakt med sin seksualitet og sitt libido slik også Reich og Freud snakker om (Greer henviser til begge disse i The Female Eunuch). Med andre ord trenger kvinner å få kontroll over egen kropp, og dette oppnår man gjennom abort, prevensjon og et utsvevende seksualliv.
Margaret Sanger knytter prevensjon til å frigjøre seg fra autoriteten til den kristne religionen: «Birth control appeals to the advanced radical because it is calculated to undermine the authority of the Christian churches. I look forward to seeing humanity free someday of the tyranny of Christianity no less than capitalism.»34
Det går igjen at prevensjon og friheten det medfører ses på som et angrep på kristendommens tyranni. Familien og kristendommen er de store ondene som må overkommes for å oppnå sann frihet blant mennesker. En stor familie er heller ingen velsignelse etter Sangers syn. Faktisk mente hun at det var en så stor belastning at det ville være nådefullt å drepe et av de nyeste familiemedlemmene. «The most merciful thing that a large family does to one of its infant members is to kill it.»35 Gloria Steinem på sin side går til angrep på samfunnets daværende motvilje mot abort, og sier at hvis det var menn som ble gravide, hadde abort «vært et sakrament».36 Dette understreker igjen hvor viktig abort og prevensjon var for den feministiske bevegelsen på 60- og 70-tallet.
Marcuse og seksualitet som opprør
Ideen om vestlig sivilisasjon som seksuelt undertrykkende gjentas av 68’er-guruen Herbert Marcuse.37 Han var med på å popularisere disse ideene blant studenter på amerikanske universiteter, og spilte derfor en viktig rolle i denne kulturelle revolusjonen, både som frontfigur og akademiker. Marcuse mente at sivilisasjon og teknologi hindrer mennesket i å uttrykke sitt sanne seksuelle begjær og leve ut sine impulser. Han skiller mellom lystprinsippet («the pleasure prinsiple») som dreier seg om å maksimere seksuell nytelse, og realitetsprinsippet («the reality principle») som betyr at for å ha orden og et fungerende samfunn er det nødvendig å legge begrensninger på dette seksuelle begjæret. Marcuse mener at frigjøringen fra dette vil være positivt og bidra til en frigjøring fra aggressivitet samtidig. «This liberation of sexuality (and aggressiveness) frees the instinctual drives from much of the unhappiness and discontent that elucidate the repressive power of the established universe of satisfaction.»38 Denne beskrivelsen minner om hippienes slagord «Make love, not war», som har blitt assosiert med blant andre Marcuse.39 Gjennom seksuell frigjøring skulle det bli mulig å frigjøre seg fra aggressivitet, og dermed få slutt på vold og krigføring.
Marcuse beskrev «perversjonene» (det vil si seksuelle uttrykk som var utenfor det normalt aksepterte på denne tiden) som opprør mot undertrykkende seksualnormer: «The perversions thus express rebellion against the subjugation of sexuality under the order of procreation, and against the institutions which guarantee this order.»40 Seksuell praksis som hindrer eller ikke kan føre til forplantning ble sett på som en måte å motsette seg og stoppe det han kaller faderlig dominasjon, eller det som i nyere tid bare ville blitt kalt patriarkatet:
«Psychoanalytic theory sees in the practices that exclude or prevent procreation an opposition against continuing the chain of reproduction and thereby paternal domination—an attempt to prevent the “reappearance of the father.»41
Med andre ord er seksualitet som ikke kan føre til forplantning et opprør mot de undertrykkende institusjonene. Den tyske sexologen Magnus Hirschfeld ga uttrykk for det samme synet som Marcuse og uttalte at naturen viser større variasjon i seksualitet enn det moralske normer ofte tillater. Han knyttet i tillegg seksualitet til identitet42 slik det også i nyere tid har blitt vanlig å gjøre. Seksualitet gjøres ofte til den mest sentrale delen av et menneskes identitet, og et ofte hørt argument fra LHBT-aktivister er at «alle må få lov til å være seg selv». Hirschfeld var en pioner innenfor dette feltet og mange av dagens aktivister bruker hans tanker, begreper og ideer. Han skapte begrepene transvestisme og transseksualitet og jobbet iherdig for å fremme interessene til seksuelle minoriteter (en gruppe han selv også identifiserte seg som et medlem av).43
Marcuse mente videre at denne undertrykkelsen av lystprinsippet var den mest traumatiske hendelsen i utviklingen av mennesket. «The replacement of the pleasure principle by the reality principle is the great traumatic event in the development of man . . .»44 Han knytter fremskritt i samfunnet til mulighetene for å aktivere undertrykte biologiske behov, og å gjøre menneskekroppen til et «nytelsens instrument»: «The new direction of progress would depend completely on the opportunity to activate repressed or arrested organic, biological needs: to make the human body an instrument of pleasure rather than labor.”45
Først når dette gjennomføres kan mennesket være fritt og lykkelig. Hvis det ikke gjøres vil mennesket fortsette å være seksuelt avstumpet, noe som fører til nevroser og ulykkelighet. Dette minner om Freuds argumenter, og Marcuse var inspirert av Freud og bygget videre på hans ideer.
Det at mange av de som kom med ideene bak den seksuelle revolusjon i utgangspunktet var marxister (Lukasc, Gramsci, Marcuse, etc.), betyr ikke at en kommunistisk overtagelse er nært forestående nå som den seksuelle revolusjonen har funnet sted. Poenget er heller at disse menneskene var ute etter å endre samfunnet, og da den kommunistiske revolusjonen feilet i Vesten, endret de strategi, gikk inn i institusjonene og fikk til en kulturell revolusjon, som blant annet førte til en fullstendig endring av hvordan vestlige samfunn så på seksualitet.46 Deres ønske om å endre samfunnet var en drivende motivasjon, og når et paradigme fjernes, må alltid et nytt ta dets plass. Det var dette ideologene bak den seksuelle revolusjon ønsket, og det var det de oppnådde.
Kinseys og Meads «data»
Mens Freud, Reich, Marcuse og andre kom med ideene, kom «dataene» fra en mann ved navn Alfred Kinsey. Den tyske sosiologen Gabriele Kuby beskriver Kinseys arbeid på følgende måte:
«Kinsey’s works give the impression of strictly scientific empirical social research. Within two months, the first book sold 200,000 copies and made an astonished American public believe that it was “normal” to engage in premarital sex, to get divorced, to indulge homosexual tendencies, and to consume pornography. Kinsey’s claim seemed self-evident: “Unless we want to close our eyes to the truth or imprison 95 percent of our male population, we must completely revise our legal and moral codes.” Children, according to Kinsey’s “scientific” results, were sexually active from infancy on, could have orgasms, and should be encouraged by adults to satisfy their sexual needs.»47
Kinsey har senere blitt kritisert på flere fronter, særlig hans syn på små barns seksualitet har – med rette – fått mye oppmerksomhet. Han mente at barn helt ned i spedbarnsalderen var seksuelt aktive, kunne få orgasmer og at de burde oppmuntres av voksne til å tilfredsstille sine seksuelle behov.
Kinseys syn på familien ligner det synet flere av de andre ideologene og aktivistene bak den seksuelle revolusjon legger for dagen:.
«The whole of our laws and customs in sexual matters is based on the avowed desire to protect the family and at the base of the family is the father. His behavior is revealed by the Kinsey report to be quite different from anything the general public had supposed reasonable or possible.»48
Med andre ord, når familiefarens oppførsel angivelig er så langt unna idealet, er det maktpåliggende å endre de seksuelle normene. Det var imidlertid slik at allerede i 1951 ble det stilt spørsmål ved Kinseys arbeid og sådd tvil om troverdigheten av studien hans. Kinseys resultater ble kritisert av the American Statistical Association, studien ble etterforsket av den amerikanske kongressen og dette gjorde at Rockefeller-stiftelsen trakk tilbake støtten de tidligere hadde gitt prosjektet. Til tross for dette fortsatte distribusjonen av rapporten, blant annet med hjelp fra den amerikanske avisen The New York Times. Avisens daværende forlegger, Hays Sulzberger, var også en del av styret til Rockefeller-stiftelsen. Kinsey fikk i tillegg hjelp fra Playboy-utgiver Hugh Hefner til å spre sitt materiale.49
Senere kom den amerikanske psykologen Judith Reisman med skarp kritikk av Kinsey. Hun mente at han kunne bare ha kommet frem til sine resultater gjennom å bruke data som kommer fra seksuelt misbruk av barn50 (noe som senere ble bekreftet av James H. Jones51). Dette betyr at fremfor å varsle politiet om pågående seksuelle overgrep mot barn, valgte Kinsey å bruke dataene i sin omstridte rapport. Dette strider mot alle normer for forskere og er åpenbart dypt uetisk og kritikkverdig, men det endrer ikke det faktum at Kinsey blant mange fortsatt er en anerkjent figur den dag i dag.52
Når aktivister blir bedt om bevis for at det er ønskelig og mulig med en friere seksualmoral, henviser de ofte til Margaret Mead og hennes resultater. Mead intervjuet tenåringer fra Samoa om seksualitet og hevdet at primitive samfunn gjerne hadde et friere syn på seksualitet, og at dette ga ulike fordeler, blant annet mindre skam knyttet til seksualitet, muligheten for ungdom til å utforske relasjoner uten sterke sanksjoner og generelt mindre konflikter knyttet til romantiske forhold.53 Hennes funn ble sett på som vitenskapelig dokumentasjon på at det var mulig å ha seksuell frigjøring på en naturlig måte. Hun har i senere tid blitt kritisert, blant annet av Derek Freeman, som hevder at intervjuobjektene løy eller kraftig overdrev hvor fritt det var blant disse stammene.54 Istedenfor skal det ha vært betydelig sosial kontroll, stor vekt på jomfruelighet blant unge kvinner og generelt mye større restriksjoner enn det Meads resultater antydet. Han mente også at Mead tolket resultatene med et kulturrelativistisk utgangspunkt, noe som hindret henne i å gjøre en objektiv analyse.
En revolusjon i kjønnsroller
Det var ikke bare synet på sex som ble endret under den seksuelle revolusjon. Selve kjønnsrollene og hvilke forventninger man hadde til menn og kvinner ble omdefinert i denne kulturelle revolusjonen. Simone de Beauvoir mente at kvinners fysiologi på forhånd har bestemt hva de kan gjøre og hva de ikke kan gjøre, og dette var noe hun ønsket å forandre. Hun skriver i Det annet kjønn at menn og kvinner i stor grad var like fra naturens side, og at det ikke var noen grunn til å gjøre noe stort poeng ut av de biologiske forskjellene mellom de to kjønnene.55
De norske professorene Malnes og Midgaard gjengir feministenes syn slik: «Den tradisjonelle kjernefamilien er krumtappen i institusjonaliseringen av kjønnsroller….»56 Kjernefamilien danner da en ubrytelig ramme rundt kvinnen og begrenser hennes frihet til å handle. Derfor måtte kjernefamilien rives fra hverandre hvis man skulle frigjøre kvinner fra denne institusjonaliseringen av kjønnsroller som feministene var – og er – så kritiske til.
Kjønnsrollene var ifølge mange feminister iboende undertrykkende og dette gjaldt særlig for kravene som ble stilt til kvinner. Bella Apzug kritiserte forventningene til kvinners oppførsel før hun erklærte at de dagene der kvinner retter seg etter slike normer er over: «Women have been trained to speak softly and carry a lipstick. Those days are over.»57
Gloria Steinem hadde lignende tanker og formulerte det slik: «A gender-equal society would be one where the word ‘gender’ does not exist: where everyone can be themselves.»58 Steinem sa også rett ut at dette ikke dreide seg om reformer: «This is no simple reform. It really is a revolution.»59 Germaine Greer uttrykte også at det som skjedde var revolusjonært og mente dette var nødvendig for å frigjøre for å rette opp i usanne perspektiver: «Revolution ought to entail the correction of some of the false perspectives which our assumptions about womanhood, sex, love and society have combined to create. Tentatively it gestures towards the re deployment of energy, no longer to be used in repression, but in desire, movement and creation».60 Frigjøring innebærer å redefinere hva kvinner er, inkludert de mest grunnleggende sidene av deres biologi. Den gamle forståelsen av kjønnene som grunnleggende ulike og at dette har sitt opphav i biologiske forskjeller, ble utfordret og det viktige nå var at alle «kunne være seg selv» uten at det skulle være så stort fokus på kjønn. Kjønn var ikke lenger noe fundamentalt og biologisk, det var heller en rolle konstruert av samfunnet og tvunget på alle individer.
Det er riktignok noen biologiske realiteter man aldri helt kan unnslippe. Likevel var det flere feminister som forsøkte nettopp dette, og én idé som går igjen er at ekte frigjøring for en kvinne innebærer at hun må settes fri fra det å føde og oppdra barn. Shulamith Firestone beskriver det slik: «Kvinnene må befris fra sin biologis tyranni med alle tilgjengelige midler, og rollen som føder og oppdrager av barn må fordeles på samfunnet som helhet, på menn så vel som på kvinner.»61
I The Dialectics of Sex oppsummerer Firestone enda tydeligere hva hun oppfatter som kjernen av problemet: «The heart of women’s oppression is her child-bearing and child-rearing roles.»62
I dette ønsket om å løsrive seg fra sin natur, går flere feminister langt for å gjøre sine valg moralsk spiselige. Den reelle faren er ikke at folk skal slutte å få barn, men at mennesker skal utslette seg selv i nær fremtid, påstår Germaine Greer i The Female Eunuch:
«The problem of the survival of humanity is not a matter of ensuring the birth of future generations but of limiting it. The immediate danger to humanity is that of total annihilation within a generation or two, not the failure of mankind to breed. A woman seeking alternative modes of life is no longer morally bound to pay her debt to nature.»63
Slike tanker kan være med på å forklare hvordan vestlige land har lavere fødselstall enn kanskje noen gang tidligere. For å oppnå en slik løsrivelse fra biologien, var det helt nødvendig med fri tilgang til abort og prevensjon, og mange feminister understreket viktigheten av dette. Betty Friedan – som ofte gis æren av å sette i gang den andre bølgen med feminisme – sier at muligheten til å bestemme om man skal få barn er helt avgjørende for at morsrollen skal være en «ansvarlig menneskelig handling»:
«Am I saying that women must be liberated from motherhood? No. I am saying that motherhood will only be a joyous and responsible human act when women are free to make, with full conscious choice and full human responsibility, the decisions to become mothers.»64
Det hun sier er altså at det ville være uansvarlig å ikke ha muligheten til å avslutte svangerskapet før barnet er født. Friedan angriper også morsrollen som noe iboende undertrykkende og beskriver det som kvinners «bane»:
«Motherhood is a bane almost by definition, or at least partly so, as long as women are forced to be mothers—and only mothers—against their will. Like a cancer cell living its life through another cell, women today are forced to live too much through their children and husbands (they are too dependent on them, and therefore are forced to take too much varied resentment, vindictiveness, inexpressible resentment and rage out on their husbands and children).»65
Når slike angrep på familien og morsrollen får lov til å bli en del av akademia og kulturen for øvrig, er det ikke overraskende at mennesker får mindre respekt for morsrollen og at kvinner i mindre grad ønsker å stifte familie og bære fram barn. Det virker rimelig å anta at feministenes devaluering av kvinners biologi har vært en viktig årsak til at fødselstallene i alle vestlige land har gått så betraktelig ned de siste tiårene.
Greer er også blant feministene som devaluerer kvinners arbeid i hjemmet og påstår nærmest at det er uten verdi, blant annet fordi det må gjøres igjen senere: «A housewife’s work has no results: it simply has to be done again. Bringing up children is not a real occupation, because children come up just the same, brought up or not.»66
Åpenbart finnes det mange typer arbeid – sannsynligvis gjelder dette de fleste typer – som må gjøres flere ganger, uten at det tar bort verdien. Og antagelsen om at alle barn ender opp med samme utgangspunkt uansett oppdragelse, virker mildt sagt naiv. Den gir også en beleilig unnskyldning for foreldrene som da i større grad kan gjøre det de selv ønsker hvis det ikke er så viktig hvordan barna oppdras. Foreldrenes selvrealisering kan være i sentrum uten at det fører til store negative konsekvenser for barnas oppvekst.
I tillegg til å stille spørsmål ved kvinners rolle, gjorde mange feminister amerikanske kvinners situasjon til en eksistensiell krise. Et eksempel er dette sitatet fra Friedans bok The Feminine Mystique: «Each suburban wife struggles with it alone. As she made the beds, shopped for groceries, cooked dinner for her family, and lay beside her husband at night—she was afraid to ask even of herself the silent question: ‘Who am I?’»67 Dette er et sitat som er lett å kjenne igjen i dagens tidsånd. Istedenfor selvoppofrelse for å sikre familiens beste er det selvrealisering som skal være i sentrum. Man skal ikke holde ekteskapet sammen «bare for barnas skyld», men i stedet se på hva man selv virkelig ønsker. Denne umodenheten har blitt definerende for vår tid. Vi har en hel generasjon – og sannsynligvis flere – som er helt ute av stand til å sette sine barns behov foran sine egne. Der man tidligere var drevet av en pliktfølelse og ønsket å ofre noe for barnas beste, er man nå mer opptatt av å leve ut egne ambisjoner og drømmer.
Forskning eller aktivisme?
Det er liten tvil om at mange av nevnte personene nevnt i denne teksten var aktivister som fremmet en bestemt agenda, og at deres primære hensyn ikke var å holde seg til sannheten og fakta. Feministene nevnt over var åpenbart aktivister med et ønske om å endre verden. Men det som kanskje overrasker flere er i hvilken grad akademikerne og forskerne som har vært med på å spre disse ideene, har gjort det med en tydelig aktivistisk eller politisk agenda, og ofte med en total mangel på redelighet.
La oss først ta en titt på Freud. En ting er at en del av hans idéer i seg selv var støtende. Slik Peter Gay beskriver det: «While the implications of Darwin’s views were threatening and unsettling, they were not quite so directly abrasive, not quite so unrespectable, as Freud’s views on infantile sexuality, the ubiquity of perversions, and the dynamic power of unconscious urges».68
Et annet spørsmål er likevel om de var sanne. Var ideen om seksuell frigjøring – slik Freud formulerte det – basert på god forskning? Faktum er at Freuds ideer i stor grad har blitt avvist av moderne vitenskapsmenn innenfor feltet. Blant akademikerne som har kritisert Freud finner man Edith Kurzweil69, Paul Churchland, Malcolm Macmillan70, Peter Gay71, Jeffrey Masson72 (som tidligere var en del av Freuds indre sirkel) og andre. Det er for mye å gjengi all kritikken mot Freud og psykoanalysen, men dette sitatet fra Crews et al. oppsummerer mye av det som har kommet mot bevegelsen i senere tid:
«What passes today for Freud bashing is simply the long- postponed exposure of Freudian ideas to the same standards of noncontradiction, clarity, testability, cogency, and parsimonious explanatory power that prevail in empirical discourse at large. Step by step, we are learning that Freud has been the most overrated figure in the entire history of science and medicine— one who wrought immense harm through the propagation of false etiologies, mistaken diagnoses, and fruitless lines of inquiry. Still the legend dies hard, and those who challenge it continue to be greeted like rabid dogs.»73
Churchland stemmer i og påpeker hvor skadelig Freuds ideer har vært for behandling innen psykiatrien:
«How such an elaborate theory could have become so widely accepted—on the basis of no systematic evidence or critical experiments, and in the face of chronic failures of therapeutic intervention in all of the major classes of mental illness (schizophrenia, mania and depression)—is something that sociologists of science and popular culture have yet to fully explain.»74
Likeledes ble Reich kritisert for sine teorier om «orgone»75 (som han påsto var en type energi knyttet til alt liv), etterforsket av amerikanske myndigheter og døde i fengsel.76 På tross av dette har hans ideer hatt stor påvirkning på ettertiden, og han var en av de viktigste intellektuelle fedrene til den seksuelle revolusjon.
Det som endte opp med å erstatte den kristne kulturen i vestlige land bærer selv et preg av sekulær religion. A. R. Johnson beskriver det på følgende måte: «Is it possible that we are developing the equivalent of a secular church, supported by government monies, staffed by a genital-level apostolate unwittingly dispensing a broth of existential atheism, hedonism, and other dubious religio-philosophical ingredients?»77 Det burde ikke være overraskende at de nye verdiene ikke er noe mer nøytrale enn de gamle, og det at mange av pådriverne bak den seksuelle revolusjon legger for dagen en fiendtlig innstilling overfor kristendommen, bidrar ytterligere til å trekke i tvil deres motiver. Derfor blir det naturlig å stille følgende spørsmål: Var de nevnte akademikerne ute etter å finne sannheten om mennesker eller kan de ha hatt andre motiver?
Interessant nok omtalte ikke alltid Freud selv det han gjorde som utelukkende positivt. Han mente at det var noe undergravende i psykoanalysens natur og sammenlignet det med å bringe en pest til USA:
«[Freud] was convinced that it was in the very nature of psychoanalytic doctrine to appear shocking and subversive. On board ship to America he did not feel that he was bringing that country a new panacea. With his typically dry wit he told his traveling companions, ‘We are bringing them the plague’ »78
En beskrivelse som gjør det tydelig at Freud var klar over sprengkraften i ideene han fremmet. Dette var ikke bare ufarlige tanker uten konsekvenser. Freud var dessuten delvis motivert av et ønske om å bekjempe «Romerriket», som i denne sammenheng betyr den katolske kirke. Han sammenlignet seg selv med hærføreren Hannibal og dennes krigføring mot romerne:
«Hannibal, with whom I had reached this point of similarity, had been my favourite hero during my years at the Gymnasium; like so many boys of my age, I bestowed my sympathies during the Punic war, not on the Romans, but on the Carthaginians. Then, when I came finally to understand the consequences of belonging to an alien race, and was forced by the anti-semitic sentiment among my class-mates to assume a definite attitude, the figure of the Semitic commander assumed still greater proportions in my eyes. Hannibal and Rome symbolised for me as a youth the antithesis between the tenaciousness of the Jews and the organisation of the Catholic Church.»79
Freuds angrep på «Romerriket» var naturligvis ikke med sverd eller andre fysiske våpen. Han angrep vestlig og kristen kultur gjennom sine ideer innenfor psykologi. Bevegelsen som fremmet hans ideer er i dag kjent under navnet psykoanalyse, og psykoanalytikerne var med på å fremme ideer om seksuell frigjøring og å gjøre det mer akseptabelt med sex utenfor ekteskapet. De gjorde dette ved å knytte nevroser hos en person til undertrykkelse av sin seksualitet, og ved å påstå at det ville være frigjørende hvis folk handlet mer etter sine seksuelle impulser, istedenfor å begrense seg slik datidens normer dikterte. På denne måten kunne Freud og hans likesinnede seire over sine fiender:
«[Freud] was proud of his enemies—the persecuting Roman Catholic Church, the hypocritical bourgeoisie, the obtuse psychiatric establishment, the materialistic Americans— so proud, indeed, that they grew in his mind into potent specters far more malevolent and far less divided than they were in reality. He likened himself to Hannibal, to Ahasuerus, to Joseph, to Moses, all men with historic missions, potent adversaries, and difficult fates.»80
Hvis den katolske kirke, og bredere sett den kristne kulturen som hadde gjennomsyret vestlige land, kunne beseires, ville verden endelig kunne se den virkelig sannhet, mente Freud. «The Catholic Church, which so far has been the implacable enemy of all freedom of thought and has resolutely opposed any idea of this world being governed by advance towards the recognition of truth!»81
Marcuse, Lukács og flere av de andre intellektuelle nevnt i denne teksten var også tydelig motivert av et ønske om å endre verden. Deres interesser begrenset seg ikke bare til det akademiske. De var marxister, og selv om det å være marxist ikke automatisk betyr at de tar feil, bringer det med seg et bestemt verdensbilde. Som vist tidligere i teksten var det også tydelig hva de ville oppnå og hva de gjorde for å oppnå det de ønsket. De var ute etter å endre samfunnet og tilpasse det til sine idealer. I Carnivorous Society skriver Marcuse følgende:
«One can rightfully speak of a cultural revolution, since the protest is directed toward the whole cultural establishment … there is one thing we can say with complete assurance. The traditional idea of revolution and the traditional strategy of revolution have ended. These ideas are old-fashioned … what we must undertake is a type of diffuse and dispersed disintegration of the system.»82
I stor grad lyktes disse med å få gjennom endringene de ønsket, og i motsetning til de opprinnelige kommunistene fikk de det til uten at det var nødvendig med sterk undertrykkelse for å opprettholde systemet slik man måtte i Sovjetunionen. Revolusjonens fanebærere gikk inn i institusjonene og jobbet for å få til drastiske endringer i vestlig kultur på denne måten. De gikk inn for å endre normene knyttet til seksualitet, til tross for advarslene fra blant andre J.D. Unwin: «Any human society is free to choose either to display great energy or to enjoy sexual freedom; the evidence is that it cannot do both for more than one generation.»83 Den seksuelle revolusjon var en kulturell revolusjon med store følger, og mange av dem fortsetter å spille seg ut den dag i dag.
Konklusjon
Den seksuelle revolusjon hadde opphav i psykoanalysens ideer om seksuell frigjøring. Med begrunnelsen at seksuell frigjøring var nødvendig for å bli sunne og frie mennesker, gikk psykoanalytikere og andre intellektuelle til angrep på kjernefamilien, ekteskapet og kristne seksualnormer. Sammen med en videreføring av marxistenes klassekamp til hjemmets arena mellom mann og kvinne, koblet til påstander om at ekteskapet var en autoritær institusjon, ga disse ideene opphav til en endring i seksualmoral som knapt kan sammenlignes med noe tidligere i historien. Endringene som var en del av denne revolusjonen har hatt enorm effekt på hvordan mennesker lever i vestlige samfunn, og i del 2 skal vi se nærmere på hvilke konsekvenser den seksuelle revolusjon har hatt på vår del av verden.
Litteraturliste/bibliografi
Adams, Alice. “‘Make Love, Not War’ – Is Anyone Listening?” Jewish Herald-Voice. January 4, 2024. Hentet 9. april 2026. https://jhvonline.com/make-love-not-war-is-anyone-listening-p32996-109.htm.
Brady, Mildred Edie. “The Strange Case of Wilhelm Reich.” The New Republic, 26. mai 1947. Hentet 20. mars 2026. https://www.webcitation.org/68E1awEUD?url=http://cyberquebec.ca/libresarchiveswilhelmreich/strange_case_of_wilhelm_reich.pdf.
Brockes, Emma. “Gloria Steinem: ‘If Men Could Get Pregnant, Abortion Would Be a Sacrament.’” The Guardian. 17. oktober, 2015. Hentet 20. mars 2026. https://www.theguardian.com/books/2015/oct/17/gloria-steinem-activist-interview-memoir-my-life-on-the-road.
Buchanan, Patrick J. The Death of the West: How Dying Populations and Immigrant Invasions Imperil Our Country and Civilization. New York: St. Martin’s Press, 2001. E-bok.
Churchland, Paul. The Engine of Reason, the Seat of the Soul. Cambridge: MIT Press, 1995.
Crews, Frederick C., et al. Unauthorized Freud: Doubters Confront a Legend. New York: Viking, 1995.
Cuddihy, John Murray. The Ordeal of Civility: Freud, Marx, Levi-Strauss, and the Jewish Struggle with Modernity. New York: Basic Books, 1974.
Engels, Friedrich. The Origin of the Family, Private Property and the State. Chicago: Charles H. Kerr & Company, 1902. Project Gutenberg. (3. januar 2026). http://www.gutenberg.org/files/33111/33111-h/33111-h.htm.
Feldt, Gloria. “Bella Abzug and Florence Feldt: Contrasts in Women’s History.” 31. mars 2011. Hentet 20. mars 2026. https://gloriafeldt.com/2011/03/31/bella-abzug-and-florence-feldt-contrasts-in-womens-history/.
Firestone, Shulamith. The Dialectic of Sex: The Case for Feminist Revolution. New York: William Morrow, 1970.
Foner, Eric, og Kathleen DuVal, red. Voices of Freedom: A Documentary History. Vol. 2. 6. utg. New York: W. W. Norton & Company, 2019.
Freeman, Derek. Margaret Mead and Samoa: The Making and Unmaking of an Anthropological Myth. Cambridge, MA: Harvard University Press, 1983.
Freud, Sigmund. The Interpretation of Dreams, i The Standard Edition of the Complete Psychological Works of Sigmund Freud, vol. 4–5, overs. James Strachey London: Hogarth Press, 1953
———. Moses and Monotheism, oversatt av K. Jones. New York: Vintage, 1955.
———. ‘Civilized’ Sexual Morality and Modern Nervous Illness. I The Standard Edition of the Complete Psychological Works of Sigmund Freud. Vol. 9. Oversatt av James Strachey. London: Hogarth Press, 1959.
———. “The Neuro-Psychoses of Defence.” 1894. I The Standard Edition of the Complete Psychological Works of Sigmund Freud. Vol. 3 (1893–1899). Oversatt av James Strachey. London: Hogarth Press, 1962.
Friedan, Betty. “Abortion: A Woman’s Civil Right.” Speech, Chicago, IL. February 16, 1969. Iowa State University Archives of Women’s Political Communication. 20. mars 2026. https://awpc.cattcenter.iastate.edu/2022/02/23/abortion-a-womans-civil-right-feb-16-1969/.
———. The Feminine Mystique. New York: W. W. Norton & Company, 1963.
Gay, Peter. A Godless Jew: Freud, Atheism, and the Making of Psychoanalysis. New Haven, CT: Yale University Press, 1987.
———. Freud: A Life for Our Time. New York: W. W. Norton & Company, 1988.
Gordon, Linda. “Functions of the Family.” I Radical Feminism, redigert av Anne Koedt, Ellen Levine og Anita Rapone. New York: Quadrangle Books, 1973.
Greer, Germaine. The Female Eunuch. London: HarperCollins, 2008. E-book.
Himmelfarb, Gertrude. The De-moralization of Society: From Victorian Virtues to Modern Values. New York: Alfred A. Knopf, 1995.
Hirschfeld, Magnus. Die Homosexualität des Mannes und des Weibes. Berlin: Louis Marcus, 1914.
Johnson, A. R. The Life and Work of Sigmund Freud. London: Heinemann, 1956.
Jones, James H. Alfred C. Kinsey: A Public/Private Life. New York: W. W. Norton & Company, 1997.
Köllen, Thomas. “Intersexuality and Trans-Identities within the Diversity Management Discourse.” I Sexual Orientation and Transgender Issues in Organizations: Global Perspectives on LGBT Workforce Diversity, redigert av Thomas Köllen, 1–20. Cham: Springer, 2016. https://doi.org/10.1007/978-3-319-29623-4_1.
Kuby, Gabriele. The Global Sexual Revolution: Destruction of Freedom in the Name of Freedom. Oversatt til engelsk av James Patrick Kirchner. Angelico Press, 2016.
Kurzweil, Edith. The Freudians: A Comparative Perspective. New Haven, CT: Yale University Press, 1989.
Löwy, Michael. Georg Lukács: From Romanticism to Bolshevism. London: NLB, 1979.
Macmillan, Malcolm. Freud Evaluated: The Completed Arc. The Hague:
Elsevier North Holland, 1991.
Malnes, Raino og Knut Midgaard. Politisk filosofi. Oslo: Universitetsforlaget, 2017.
Mannoni, Octave. Freud: The Theory of the Unconscious. London: New Left Books, 1971.
Marcuse, Herbert. One-Dimensional Man: Studies in the Ideology of Advanced Industrial Society. Boston: Beacon Press, 1964.
———. Eros and Civilization: A Philosophical Inquiry into Freud. Boston: Beacon Press, 1955.
Masson, Jeffrey Moussaieff. Final Analysis: The Making and Unmaking of a Psychoanalyst. Reading, MA: Addison-Wesley, 1990.
“Norge – vårt Norge.” For Bibel og Bekjennelse. Hentet 9. april 2026. https://www.fbb.nu/artikkel/norge-vaart-norge/.
Raehn, Raymond V. The Historical Roots of Political Correctness. St. Louis: St. Louis Institute for Christian Activism, 1995. Hentet 19. mars 2026. https://amos37.com/wp-content/uploads/2020/05/2-TheHistoricalRootsOfPoliticalCorrectness_ByRaymondV.Raehn_.pdf.
Rawles, Timothy. 2019. “National LGBTQ Wall of Honor to be unveiled at historic Stonewall Inn.” San Diego Gay and Lesbian News. Hentet 19. mars 2026. https://web.archive.org/web/20190621091646/https://sdgln.com/news/2019/06/19/national-lgbtq-wall-honor-be-unveiled-historic-stonewall-inn
Reich, Charles A. The Greening of America. New York: Random House, 1970.
Reich, Wilhelm. The Sexual Revolution. Oversatt av Theodore P. Wolfe. Farrar, Straus and Giroux, 1945.
Roberts, Walter Adolphe. “Birth Control and the Revolution.” Birth Control Review, juni 1917.
Unwin, J. D. Sex and Culture. London: Oxford University Press, 1934.
Weinraub, Judith. “Germaine Greer — Opinions That May Shock the Faithful” The New York Times. 22. mars, 1971. Hentet 26. mars 2026. https://archive.nytimes.com/www.nytimes.com/books/99/05/09/specials/greer-shock.html.
“Wilhelm Reich.” Spartacus Educational. Hentet 20. mars 2026. https://spartacus-educational.com/Wilhelm_Reich.htm.
Fotnoter
1 Georg Lukács, “Mon chemin vers Marx,” i Nouvelles Études hongroises 8 (1973): 13–14, sitert i Michael Löwy, Georg Lukács: From Romanticism to Bolshevism (London: NLB, 1979), 112.
2 Gertrude Himmelfarb. The Demoralization of Society: From Victorian Virtues to Modern Values. (New York: Alfred A. Knopf 1995), 236.
3 Patrick J. Buchanan, The Death of the West: How Dying Populations and Immigrant Invasions Imperil Our Country and Civilization (New York: St. Martin’s Press, 2001), e-bok, introduksjon.
4 Buchanan, The Death of the West, kap. 4
5 Lukács, “Mon chemin vers Marx,” sitert i Löwy, Georg Lukács, 93.
6 Raymond V. Raehn, The Historical Roots of Political Correctness (St. Louis: St. Louis Institute for Christian Activism, 1995), 2.
7 Buchanan, The Death of the West, kap. 4.
8 Buchanan, The Death of the West, kap. 4.
9 Buchanan, The Death of the West, kap. 4.
10 Charles A. Reich, The Greening of America (New York: Random House, 1970), 2.
11 Sigmund Freud, “‘Civilized’ Sexual Morality and Modern Nervous Illness” (1908), i The Standard Edition of the Complete Psychological Works of Sigmund Freud, vol. 9, overs. James Strachey (London: Hogarth Press, 1959), 181
12 Freud, “‘Civilized’ Sexual Morality and Modern Nervous Illness,” 204.
13 Sigmund Freud, “The Neuro-Psychoses of Defence” (1894), i The Standard Edition of the Complete Psychological Works of Sigmund Freud, vol. 3 (1893–1899), overs. James Strachey (London: Hogarth Press, 1962), 49–50.
14 Freud, “‘Civilized’ Sexual Morality and Modern Nervous Illness,” 193-194.
15 Sigmund Freud, sitert i Peter Gay, Freud: A Life for Our Time (New York: W. W. Norton & Company, 1988), 143.
16 J. D. Unwin, Sex and Culture (London: Oxford University Press, 1934), 369.
17 Freud, “‘Civilized’ Sexual Morality and Modern Nervous Illness,” 197-198.
18 John Murray Cuddihy, The Ordeal of Civility: Freud, Marx, Levi-Strauss, and the Jewish Struggle with Modernity (New York: Basic Books, 1974), 106.
19 Reich, The Sexual Revolution, 161.
20 Reich, The Sexual Revolution, 27.
21 Reich, The Sexual Revolution, 43.
22 Reich, The Sexual Revolution, 39.
23 Gabriele Kuby, The Global Sexual Revolution: Destruction of Freedom in the Name of Freedom, overs. James Patrick Kirchner (Kettering, OH: Angelico Press, 2016), 22.
24 Friedrich Engels, The Origin of the Family, Private Property and the State (Chicago: Charles H. Kerr & Company, 1902), 79, Project Gutenberg, (3. januar 2026) http://www.gutenberg.org/files/33111/33111-h/33111-h.htm
25 Germaine Greer, The Female Eunuch (London: HarperCollins, 2008).
26 Greer, The Female Eunuch, 359.
27 Linda Gordon, “Functions of the Family,” i Radical Feminism, red. Anne Koedt, Ellen Levine og Anita Rapone (New York: Quadrangle Books, 1973), 331.
28 Nancy Lehmann og Helen Sullinger, Declaration of Feminism (1971).
29 Andrea Dworkin, Pornography: Men Possessing Women (New York: Putnam, 1979).
30 Reich. The Sexual Revolution, 38.
31 Reich. The Sexual Revolution, 37
32 Margaret Sanger, sitert i Eric Foner og Kathleen DuVal, red., Voices of Freedom: A Documentary History, vol. 2, 6. utg. (New York: W. W. Norton & Company, 2019), 92.
33 Judith Weinraub, “Germaine Greer — Opinions That May Shock the Faithful” The New York Times, 22. mars, 1971, https://archive.nytimes.com/www.nytimes.com/books/99/05/09/specials/greer-shock.html.
34 Walter Adolphe Roberts, “Birth Control and the Revolution,” Birth Control Review, juni 1917, 7.
35 Margaret Sanger, Woman and the New Race (New York: Brentano’s, 1920), 63.
36 Emma Brockes, “Gloria Steinem: ‘If Men Could Get Pregnant, Abortion Would Be a Sacrament,’” The Guardian, 17. oktober, 2015, https://www.theguardian.com/books/2015/oct/17/gloria-steinem-activist-interview-memoir-my-life-on-the-road.
37 Herbert Marcuse, Eros and Civilization: A Philosophical Inquiry into Freud (Boston: Beacon Press, 1955), 33.
38 Herbert Marcuse, One-Dimensional Man: Studies in the Ideology of Advanced Industrial Society (Boston: Beacon Press, 1964), 76.
39 Alice Adams, “‘Make Love, Not War’ – Is Anyone Listening?,” Jewish Herald-Voice, January 4, 2024, https://jhvonline.com/make-love-not-war-is-anyone-listening-p32996-109.htm.
40 Marcuse, Eros and Civilization, 53.
41 Marcuse, Eros and Civilization, 53.
42 Magnus Hirschfeld, Die Homosexualität des Mannes und des Weibes (Berlin: Louis Marcus, 1914).
43 Thomas Köllen, “Intersexuality and Trans-Identities within the Diversity Management Discourse,” i Sexual Orientation and Transgender Issues in Organizations: Global Perspectives on LGBT Workforce Diversity, red. Thomas Köllen (Cham: Springer, 2016), 1–20, https://doi.org/10.1007/978-3-319-29623-4_1.
44 Marcuse, Eros and Civilization, 31.
45 Marcuse, Eros and Civilization, 13.
46 Norske eksempler som ofte trekkes frem i denne sammenhengen er Georg Brandes, Hans Jæger, Karl Evang, Agnar Mykle og Jens Bjørneboe. Se “Norge – vårt Norge,” For Bibel og Bekjennelse, https://www.fbb.nu/artikkel/norge-vaart-norge/.
47 Kuby, The Global Sexual Revolution, kap. 2, Alfred Kinsey.
48 Kuby, The Global Sexual Revolution, kap. 2, Alfred Kinsey.
49 Kuby, The Global Sexual Revolution, kap. 2, Alfred Kinsey.
50 Kuby, The Global Sexual Revolution, kap. 2, Alfred Kinsey.
51 James H. Jones, Alfred C. Kinsey: A Public/Private Life (New York: W. W. Norton & Company, 1997), 206–214.
52 Kinsey var for eksempel blant de som ble hedret i en æresvegg ved Stonewall Inn: National LGBTQ Wall of Honor to be unveiled at historic Stonewall Inn | San Diego Gay and Lesbian News
53 Margaret Mead, Coming of Age in Samoa: A Psychological Study of Primitive Youth for Western Civilisation (New York: William Morrow & Company, 1928),
54 Derek Freeman, Margaret Mead and Samoa: The Making and Unmaking of an Anthropological Myth (Cambridge, MA: Harvard University Press, 1983), 73–79.
55 Malnes og Midgaard, Politisk filosofi, 142.
56 Malnes og Midgaard, Politisk filosofi, 140.
57 Bella Abzug, sitert i Gloria Feldt, “Bella Abzug and Florence Feldt: Contrasts in Women’s History,” March 31, 2011, https://gloriafeldt.com/2011/03/31/bella-abzug-and-florence-feldt-contrasts-in-womens-history/.
58 Bhawana, “Seven Empowering Feminist Quotes by Gloria Steinem,” SheThePeople, May 13, 2018, 20. mars 2026, https://www.shethepeople.tv/news/seven-powerfully-empowering-quotes-by-gloria-steinem/.
59 Gloria Steinem, “Address to the Women of America,” speech, Washington, DC, 10. juli 1971.
60 Greer, The Female Eunuch, 21.
61 Shulamith Firestone, sitert i Raino Malnes og Knut Midgaard, Politisk filosofi (Oslo: Universitetsforlaget, 2009), 141.
62 Shulamith Firestone, The Dialectic of Sex: The Case for Feminist Revolution (New York: William Morrow, 1970), 11.
63 Greer, The Female Eunuch, 262.
64 Betty Friedan, “Abortion: A Woman’s Civil Right,” speech, Chicago, IL, February 16, 1969, Iowa State University Archives of Women’s Political Communication, accessed March 20, 2026, https://awpc.cattcenter.iastate.edu/2022/02/23/abortion-a-womans-civil-right-feb-16-1969/.
65 Friedan, “Abortion: A Woman’s Civil Right.”
66 Greer. The Female Eunuch, 312.
67 Betty Friedan, The Feminine Mystique (New York: W. W. Norton & Company, 1963), 15.
68 Peter Gay, A Godless Jew: Freud, Atheism, and the Making of Psychoanalysis (New Haven, CT: Yale University Press, 1987), 144.
69 Edith Kurzweil, The Freudians: A Comparative Perspective (New Haven, CT: Yale University Press, 1989), 89.
70 Malcolm Macmillan, Freud Evaluated: The Completed Arc (Cambridge, MA: MIT Press, 1991), 610–612.
71 Peter Gay, Freud: A Life for Our Time (New York: W. W. Norton & Company, 1988), 524.
72 Jeffrey Moussaieff Masson, Final Analysis: The Making and Unmaking of a Psychoanalyst (Reading, MA: Addison-Wesley, 1990), 211 og 152.
73 Frederick C. Crews et al., Unauthorized Freud: Doubters Confront a Legend (New York: Viking, 1995), 298–99.
74 Paul M. Churchland, The Engine of Reason, the Seat of the Soul (Cambridge, MA: MIT Press, 1995), 181.
75 Mildred Edie Brady, “The Strange Case of Wilhelm Reich,” The New Republic, May 26, 1947, 20. mars 2026, https://www.webcitation.org/68E1awEUD?url=http://cyberquebec.ca/libresarchiveswilhelmreich/strange_case_of_wilhelm_reich.pdf.
76 “Wilhelm Reich,” Spartacus Educational, 20. mars 2026, https://spartacus-educational.com/Wilhelm_Reich.htm.
77 A. R. Johnson, The Life and Work of Sigmund Freud (London: Heinemann, 1956), 40.
78 Octave Mannoni, Freud: The Theory of the Unconscious (London: NLB, 1971), 168.
79 Sigmund Freud, The Interpretation of Dreams, i The Standard Edition of the Complete Psychological Works of Sigmund Freud, vol. 4–5, overs. James Strachey (London: Hogarth Press, 1953), 164.
80 Gay, Freud, 604.
81 Sigmund Freud, Moses and Monotheism, overs. Katherine Jones (New York: Vintage Books, 1967), 67.
82 Raehn, The Historical Roots of Political Correctness, 10.
83 Unwin, Sex and Culture, 412.
