Odin Fredrik Rustad, gresk- og latinstudent ved UiO
Systemet i Frankrike er totalt kaputt. Antallet offentlige ansatte har økt med én million på 25 år; offentlig pengebruk utgjør 57 % av BNP og statsgjelden har økt med 1000 milliarder euro på syv år.1 På samme tid har Frankrike bare fortsatt å sprenge rekorder for afrikansk og arabisk innvandring: 275 000 oppholdstillatelser i gjennomsnitt er blitt utstedt til ikke-européere under Macron, hvor de fremste mottagere i lang tid har vært marokkanere, algeriere og tunisiere, og tendensen har kun tiltatt med 323 000 i fjor. Asylinnvandring kommer på toppen av dette med 145 000 i fjor, hvor de fleste kommer fra Afghanistan, Guinea og Tunisia.2
I 2022 publiserte Frankrikes statistiske byrå Insée tall som viser at 40 % av barn mellom 0-4 er av innvandrerbakgrunn.3 En minimal andel av disse er førstegenerasjons, men født i Frankrike, hvilket vil si at 40 % av de årlige 678 000 fødsler er av innvandrerbakgrunn og gir en økning på 271 000. Oppholdstillatelser, asyl og fødsler gir altså til sammen en årlig økning på 739 000 i all hovedsak arabere og afrikanere mot 407 000 barn av franskmenn. Med 670 000 dødsfall i året og en lav andel eldre blant innvandrere er det rimelig å anta at Frankrike blir omtrent 600 000 flere arabere og afrikanere og ca. 200 000 færre franskmenn i året.
Det nærmer seg ukontroversielt å si at dette er uholdbart og heller ikke ønskelig. Hvorfor Macron har vært enda mer ekstrem i øke innvandringen fra land med lav sysselsetting enn sosialisten Hollande var i sin femårsperiode må regnes som et stort mysterium.
Kanskje var innvandringsspørsmålet ikke nok i seg selv til å sette oss i den situasjon at Rassemblement National lukter på rent flertall i parlamentet, men den voldelige undertrykkelsen av massive «gule vester»-demonstrasjonene mot skvisingen av arbeider- og middelklassen er i virkeligheten frøene hvis politiske frukt høstes denne sommeren av 2024. Det var menneskehav som fylte Paris og dramatiske scener som minnet om total revolusjon uke etter uke, mens det knapt fantes et bilde eller nevnelse i norske medier. Da ledelsene for fagforeningene valgte å boikotte de gule vestene på grunn av den store andel av RN-sympatisører ble det et tydelig signal som nådde vidt og bredt om at eliten av venstresiden bryr seg religiøst mer om innvandringssaken enn alminnelige folks velferd.
Frankrike er rett og slett så skakkjørt at det ikke er helt lett å se for seg hvor mye RN kan få til med å lappe noen lekkende hull her og der. Frankrike har dessuten en grunnlovsdomstol som har lagt seg for vane å nedlegge veto mot alt som kan true den fortsatte innvandringen, slik de nok en gang viste senest i april i år ved å nekte folkeavstemning om innvandring.4
«Når krybben er tom, bites hester» heter det, og Frankrike er nok nærmest noe vestlig land å gå hode først ned i grusen med statsfinansene. Det er derfor ikke grunnløs følelses-haussing Macron bedriver når han tar ordet «borgerkrig» i sin munn.
- https://www.lefigaro.fr/vox/politique/europe-liberalisme-arme-nucleaire-les-propositions-chocs-d-edouard-balladur-20240505 ↩︎
- https://avenirdelaculture.info/articles/lacceleration-migratoire-en-chiffres ↩︎
- https://www.insee.fr/fr/statistiques/6468640#figure2_radio3 ↩︎
- https://www.lejdd.fr/politique/referendum-sur-limmigration-le-conseil-constitutionnel-impose-une-lecture-politique-du-droit-144107 ↩︎
