Odin Rustad, gresk- og latinstudent ved UiO
En del av Macrons oppskrift på å styre Frankrike har fra starten vært å fremstille seg som «hverken høyre eller venstre» og dermed få med seg det moderate høyre fra partiet Les Républicains. I lys av den altomsluttende betydningen av å holde Le Pens parti utenfor maktens korridorer er dette en forening som ikke i virkeligheten var så overraskende. Nå trues imidlertid Macrons mindretallsregjering av en nylig utvalgt innenriksminister, som i hvert all i ord tydelig markerer at Frankrike behøver en hard styrbordvending, og de moderate konservatives tålmodighet med å stille som gallionsfigurer for et ideologisk alibi er skrapet tynt.
Frankrike behøver «mer trygghet, mindre innvandring» sier innenriksministeren, Bruno Retailleau. Det er er uvant rene ord for penga fra én av Frankrikes betydelige makthavende. Allerede to dager etter han ble innsatt i ministerposten, 23. september meddelte Retailleau sine tanker på programmet 20 heures om rettsvesenet, eller mangelen derpå, og beklaget at straffer i virkeligheten ikke blir gjennomført.
Dette kunne man i en valginnspurt tolket som et forsøk på å stjele stemmer fra Le Pens Rassemblement National. Dagen etter derimot, da hans uttalelser på TV-programmet fikk ham invitert til debatt ved den ukentlige samlingen til Macrons parti, Renaissance, vek han på ingen måte fra sine utsagn, men gikk enda lenger i å si at han ønsker å se at man foretar et politisk ‘brudd’ i hvordan man styrer innvandringen («politique de rupture»), hvortil han utfylte at man er nødt til reelt å håndheve forbudet mot ulovlig opphold og begrense disses rett på offentlighetens helseytelser.
Slike utsagn har fått Gabriel Attal, som er én av de som sannsynligvis vil stille som kandidat til neste presidentvalg til å beskrive innenriksministeren som en som bedriver ‘show’ «ved å spille en Sarkozy som flexer muskler». Sist søndag pirret imidlertid Retailleau ytterligere vepsebolet av urørlige sannheter, idet han til Le Journal du Dimanche sa at «rettsstaten er hverken hellig eller urørlig», og la til grunn: «Rettsstatens kilde er demokratiet; det er det suverene folk.» (L’État de droit, ça n’est pas intangible, ni sacré », a-t-il déclaré au JDD, en ajoutant : « La source de l’État de droit, c’est la démocratie, c’est le peuple souverain.) Bona fide kan det forstås at han mener at den politiske tolkningen av rettsstatens prinsipper ikke er uforanderlig og urørlig.
Ett eksempel på hvordan rettsstatens prinsipper blir brukt til å føre en ekstrem og lovløs politikk er måten på at man rettslig blokkerer landsforvisning av kriminelle, fordi det ifølge prinsippet om double jeopardy, double peine, ikke er tillatt å straffe en dømt på toppen av den opprinnelige forbrytelsens straff. Dette er grov sabotasje av folks politiske vilje og rettsoppfatning, som attpåtil setter franskmenns liv og helse på spill.
Les Républicains representerer mer et elitesjikt av det franske samfunn i motsetning til Le Pens folkelige Rassemblement og et vellykket presidentskap for Le Pen uten disses støtte virker ganske utenkelig. Det er derfor oppsiktsvekkende og betydelige tegn på hva fremtiden kan bringe i de signalene Retailleau gir.
Kilde: Le Figaro
