Rikets samling

Dr. scient. Christian Anton Smedshaug snakker om hvordan Norge ble samlet til ett rike i vikingtiden. Han viser hva som er unikt for den norske rikssamlingen i et europeisk perspektiv og argumenterer for at Norge sannsynligvis er den nasjonen i Europa som tidligst ble et enekongedømme.

I motsetning til alle andre europeiske rikssamlinger, ble ikke den norske drevet frem av kristendommen som sentraliserende ideologi. I Norge kom kristningen etter rikssamlingen, som var en forutsetning for Stiklestad 1030. Den norske kirken ble i større grad enn andre en folkekirke, ettersom prestene snakket norrønt og ikke latin. Det førte til at vi også fikk en sagatradisjon med norrønt skriftspråk, og dermed en dokumentasjon av historien og en samlende religion som alle kunne ta del i.

De norrøne sagaene er helt unike i et verdensperspektiv. Danmark og Sverige hadde ikke noe tilsvarende på sitt eget språk.

Felles lover, essensielt for konsolideringen av et rike til en stat, kom tidligere i Norge enn i noe annet europeisk land. Magnus Lagabøtes landslov fra 1274 regnes som den tidligste og mest levedyktige i Europa.

Sammenlignet med andre europeiske nasjoner, var de nordiske i teten med tidlige rikssamlinger, relativt sterke konger og lang kontinuitet med tanke på grenser, identitet og demokratiske tradisjoner fra tingsystemet, som oppstod før rikssamlingene.