Handler konservatisme simpelthen om å opprettholde den til enhver tid gjeldende status quo? Eller finnes det, som flere konservative tenkere har ment, evige sannheter som konservative bør bevare, selv om ingen andre gjør det?
Edmund Burke sa en gang at det finnes én lov som gjelder for alle mennesker i kraft av deres iboende natur, enten de bor i England eller India. Og han er ikke den eneste; idéen om en såkalt «naturrett» går tilbake til de gamle grekerne (Aristoteles), romerne (Cicero) og den kristne middelalderen (Thomas Aquinas). Den sier at visse realiteter er bestemt av naturen, og at ingen – selv ikke statsmakten – kan forandre på dem. Dermed danner den grunnlaget for en naturrettskonservatisme som faktisk kan brukes for å kritisere og gjøre opprør mot status quo. Men
kanskje er det egentlig tilhengerne av status quo som gjør opprør – mot naturen.
