Situasjonen i England

Niklas Mardal

Nettredaktør for Føniks, masterstudent i filosofi på Universitetet i Oslo

29. Juli ble 11 småjenter og to voksne knivstukket i kystbyen Southport i Nord-England. Alice (9), Elsie (7) og Bebe (6) døde av skadene. Dagen etter begynte opptøyene i byen med angrep på politibetjente etter at sinte demonstranter hadde samlet seg utenfor en moské i nærheten av åstedet.¹ Opptøyene spredte seg så de påfølgende dagene til over 20 byer i England så vel som Belfast i Nord-Irland og varte i vel over en uke.² Nesten alle nyhetsmediene har hatt en identisk forklaring på hva som forårsaket opptøyene: desinformasjon fra høyreekstreme. Det fortelles ikke så mye om hva slags desinformasjon som har blitt spredt utover det tidlige ryktet om at gjerningsmannen var muslim eller førstegenerasjons innvandrer, men navnet mediene har gitt demonstrasjonene, «race riots», peker til at dette handler om mer enn disse tidlige ryktene.

Det finnes en veldig åpenbar bakgrunn for opptøyene. Storbritannia, så vel som de fleste andre vestlige land, er i forandring. Engelske folk er på vei til å bli en minoritet i sitt eget hjemland. I år 2000 anslo noen at dette kunne skje i 2100³, men siden har man justert beregningene: Det vil heller skje rundt 2050 eller 2060.⁴ Allerede i de tre største byene i landet, London, Birmingham og Manchester, er britene nå i mindretall. Det var nok ingen sin hensikt da immigrasjonen begynte at engelskmenn skulle bli en raskt minkende minoritet i sin egen hovedstad, men nå er det et faktum, og det finnes ingen forestillinger i det politiske landskapet om at dette skal forandre seg.

14 lange år har engelske velgere gitt det såkalt konservative Tory-partiet til å dempe og døyve innvandringen fra ikke-vestlige land, og ga dem til og med Brexit i fanget, som utvilsomt ble vedtatt mye på grunn av et ønske om at Storbritannia endelig skulle få myndighet til å begrense innvandringen. Og hva har man fått? Jo, en eksplosjon av innvandring de siste årene.⁵ Siden det da ikke finnes noen måte å begrense innvandring ved et demokratisk mandat på, burde det ikke overraske når noen forsøker å ta saken i egne hender.

Men det er ikke bare en frykt for erstatning som drev og fortsetter å drive misnøyen. Det har også forekommet en rekke andre tillitsbrudd. Det verste av disse var sviket av over 1400 barn og ungdommer, primært hvite jenter fra arbeiderklassen, som ble bortført, solgt som sexslaver og voldtatt av pakistanske gjenger fra 1997-2013 i Rotherham. Skal man tro de samme myndighetene på at det ikke ennå pågår?

Rapporter har i etterkant funnet at politiet nedprioriterte saken ettersom bydelsrådet fryktet å bli stemplet som rasister, og attpåtil at politiet hadde «betraktet barneofrene med forakt».⁶ Det er nesten ubeskrivelig hvor ille dette sviket var, men et utsagn fra et offer gir et levende nok bilde: «(…) ‘gang rape’ was a usual part of growing up in the area of Rotherham in which she lived».⁷

De verste monstrene som kan tenkes har kunnet opererte konsekvensfritt med engelske myndigheters velsignelse, alt i mangfoldets navn, idet de behandlet engelske småjenter som mindre enn dyr. Dette er veldokumenterte fakta, og mistanken om at det finnes systematisk diskriminering av engelske i rettssystemet er altså noe mer enn ‘høyreekstrem ryktespredning’.⁸

De strenge grepene som ble tatt i bruk for å slå ned på britenes opptøyer har også blitt satt i kontrast med hvordan politiet og politikerne ellers behandler opptøyer.⁹ Mindre enn to uker før disse opptøyene brøt ut skjedde noe lignende i Leeds etter at sosialarbeidere der hadde forsøkt å ta tre sigøynerbarn i forvaring. Sigøynerne der gjorde opprør, angrep politibetjenter og brant ned biler, men til forskjell fra det som skjedde under britenes opptøyer flyktet politiet fra demonstrantene. Dagen etter ga byrådet i Leeds ut en uttalelse som takket romfolket for deres bidrag til mangfoldet i lokalsamfunnet.¹⁰

Under britenes opptøyer har det dessuten vært store forskjeller i måten politiet og mediene behandlet de britiske demonstrantene og de muslimske gjengene som har kunnet gått bevæpnet rundt i Englands gater. I en mengde videoer som har sirkulert på Twitter¹¹ angrep disse gjengene tilfeldige hvite mennesker de så på gatene.¹² De aller fleste mediene rapporterte ikke om dette, men har heller fokusert på hendelser hvor innvandrere var blitt angrepet. At det overhodet finnes noe forskjellsbehandling mellom britene og andre etniske grupper av politiet har blitt bastant fornektet nå som anklagen om diskriminering angår britene fremfor utlendingene.¹³ Den utbredte forklaringen på hvorfor opptøyene til britene ble slått ned på ekstra hardt var hvor omfattende og aggressive de var. Dessuten påpekes det at den nåværende statsministeren, Keir Starmer, også tok i bruk drakoniske midler for å håndtere opptøyene i 2011, som hadde et lignende omfang som de i 2024.¹⁴

Men Starmers reaksjon på opptøyene har på ingen måte vært nøytral. I dagene opptøyene begynte sirkulerte klipp som sammenlignet uttalelsene hans etter Black Lives Matter-opptøyene i 2020 med britenes opptøyer.¹⁵ Forskjellen var slående. BLM-opptøyene, som vi i etterkant vet førte til minst 25 døde og 2 milliarder dollar i skader i USA¹⁶, omtaler han som fredelig og rettskafne, mens hva angår briters protester lover han at alle som deltok i opptøyene etter barnedrapene vil få angre, være det om de gjorde det på gaten eller på nettet. Dette løftet har han oppfylt til overmål. Så langt har over 1000 blitt arrestert i forbindelse med opptøyene, inkludert én mann som nå skal fengsles for å dele anti-immigrasjon memes på facebook¹⁷ og barn så unge som 12 år gamle.¹⁸

I kjølvannet av opptøyene har responsen fra myndighetenes side vært entydig. Ettersom de lyver seg munnen full om at demonstrasjonenes eneste grunn er ‘desinformasjon’, er naturligvis løsningen å fjerne ‘desinformasjonen’. Storbritannias hat-lover er allerede drakoniske og langt fra noe vi forbinder med et liberalt samfunn¹⁹, men nå skal lovene bli enda hardere.

Den nye «Online Safety Act» er rettet mot å begrense sosiale medier som Twitter, hvor mye av misnøyen spredte seg, og Elon Musk aktivt tok side mot Keir Starmer. Denne lovgivningen innebærer en forpliktelse for sosiale medieselskapene til å fjerne innhold som kan være lovlig, men likevel vurderes som skadelig.²⁰ Vi står frie til å forestille oss hvor bredt en slik forpliktelse vil favne når det å dele visse memes er blitt ulovlig.

Det som forblir sikkert er at det ikke vil komme på tale å stille spørsmål ved våre samfunns bærebjelke og credo: mangfold og evig mer (ikke-vestlig) mangfold. Klampen er tråkket i bånn. Om Toryene økte innvandringen under deres styre, er det ingen grunn til å anta at nå Labour vil minke det i deres regjeringstid. Venstresiden i Storbritannia kommer neppe til å bli noe vennligere innstilt til innvandringskritikk etter disse hendelsene. Og for de av britene som mistenker at de er på vei til å bli en forhatt minoritet i eget hjemland, vil dette langt på vei bekrefte deres mistanke. Dette kommer nok ikke til å bli siste gang engelskmennene tar til gatene.