André Beck Fagerheim
Sivilingenør og mannecoach
Den etymologiske definisjonen av pornografi er «avbildning av kvinner som prostituerte», og per definisjon har pornografi eksistert fra tiden man kunne avbilde kunst. Hentet fra Wikimedia commons.
Det er viktig å være inneforstått med at pornografien dagens unge eksponeres for er svært annerledes og betydelig mer innvirkningsfull enn noen gang tidligere. Med mindre vi som samfunn anerkjenner pornografiens destruktive innvirkning på relasjoner og ikke minst nasjonens viktigste byggestein, familien, vil pornografiens demoraliserende innflytelse eksistere i lang tid fremover og påvirke både de som bruker den og menneskene rundt dem. For å sikre en levedyktig fremtid for vår kultur, er det viktig å påpeke pornografiens nedbrytende natur.
La oss først oppklare noe vesentlig om vår menneskelige og kulturelle natur. Vi har alle en fornemmelse av at samfunnet til ulike tider i mer eller mindre grad har fremmet skjønnhet gjennom avbildning av både menn og kvinner. Vi har ikke akkurat reagert med motvilje eller avsky når mennesket har blitt presentert på en oppløftende måte som fremhever dets skjønnhet. Antikkens billedkunst er et godt eksempel på dette, og en slik avbildning kan vekke både ære, beundring og ikke minst inspirasjon og stolthet. Essensen er kunstens formål. Ønsker kunstneren å opplyse beundreren om skjønnheten i oss selv, eller har kunsten en funksjon som et middel til et mål? Det er kanskje overraskende, men ikke sjokkerende, at scenene som utspiller seg i dagens pornografi er delvis gjengivelse av allment forbudte og sensurerte erotiske tekster fra så tidlig som 18- og 1900-tallet. Med andre ord er ikke avbildning av menneskekroppen et fenomen som har oppstått fra intet, tvert imot er det skapt og fremstilt av mennesket gjennom alle tider. Er det i sin natur galt? Ikke nødvendigvis, men er dets øyeblikkelige tilgjengelighet og perverterte fremstilling til alle lag av det moderne samfunn et problem? Absolutt!
I kjølvannet av den seksuelle revolusjonen og den tilhørende og altomfattende liberaliseringen som har pågått gradvis siden 1970-tallet, har pornografien beveget seg ut fra sitt tilbaketrukne og mindre tilgjengelige format til å bli distribuert til milliarder av brukere. Denne utviklingen er blitt forsterket av de siste tiårs store teknologiske fremskritt som smarttelefonen og høyhastighetsinternettet. Konsekvensen er at bare et tastetrykk unna, og i uendelig variasjon og mengde, kan til og med mindreårige(!) få fri adgang til seksuelt materiale som aldri tidligere har blitt konsumert i menneskets historie.
Er det ikke naturlig å stille seg spørsmålet hvorvidt det har vært en tilstrekkelig debatt rundt dette paradigmeskiftet? Tredjegenerasjonsfeminister debatterte voldsomt hvorvidt pornografi var frigjørende versus undertrykkende for kvinner. Religiøse og ikke-religiøse har også uttalt seg, men blir stemmene mot pornografi hørt i tilstrekkelig grad? Det er allmenn enighet i samfunnet at lovlige rusmidler ventes med til den unge hjernen er helt utviklet, så hvorfor lar man barn få frie tøyler i den digitaliserte avhengigheten rundt pornografi?
Barn og unge voksne er spesielt sårbare for pornografi, da hjernen i denne aldersgruppen er under sin mest plastiske og påvirkelige periode, og nøkkelordet er hyperstimuli. Ja, moderne pornografi er nemlig hyperstimulerende. For en som har vent seg til pornografi kan ingen virkelig kvinne måle seg mot hva en virtuell kvinne kan gi pornobruken av kortsiktig tilfredstillelse. Det er heller ikke mulig å forutsi hva hver enkelt individs belønningsterskel er, men jevnlig og progressiv bruk av pornografi er skadelig for hjernen. Forskning viser at pornografi reduserer den grå materie i viktige og avgjørende sentre i hjernen.1 Konsekvensen av et forvitret belønningssenter er at pornobrukeren blir mindre interessert i en ekte partner og får en forhøyet interesse for pornografi. Kort sagt kan pornografi korrumpere vår evne til å knytte relasjoner, og det er svært urovekkende.
En historie om USAs 30. president, Calvin Coolidge, kan lettere illustrere ovennevnte. Coolidge og hans kone skal ha vært på besøk ved en statseid gård. Ifølge historien ble fru Coolidge vist hønene og hanen som voktet dem. Hun la merke til at hanen parret seg veldig ofte og spurte hvor ofte den gjorde det. «Dusinvis ganger daglig, fru Coolidge!» var svaret. «Hah, fortell det til herr Coolidge!» skal hun ha sagt. Da president Coolidge ble gjort oppmerksom på hanens hyppige parring, skal han ha spurt: «Med den samme hønen?» «Nei, herr Coolidge, en ny høne for hver gang», fikk han til svar. «Hah, fortell det til fru Coolidge!» var hans reaksjon.
Dette fenomenet kalles Coolidge-effekten, og er veldokumentert bl.a. gjennom eksperimenter med rotter. En hannrotte som har parret seg til utmattelse med en håndfull hunnrotter, får straks tilbake villigheten til å parre seg igjen når en ny hunnrotte blir introdusert.2 På lignende måte korrumperes menn som bruker pornografi. Menneskets hjerne klarer ikke å skille mellom virkelige og virtuelle kvinner, og slik vil den mannlige brukeren av pornografi få et forsterket ønske om å leve mer promiskuøst, eller sagt med andre ord, få et redusert ønske om å ære sin kvinne og familiens integritet. Coolidge-effekten vektlegges også i boken Cupid’s Poisoned Arrow, som viser at vår tilknytningsmekanisme kan korrumperes gjennom dysfunksjonell seksuell aktivitet.
Pornografi kan sies å være et «mykt» og fordekt våpen mot menneskets sjel – mot våre fysiske, mentale, emosjonelle, intuitive og empatiske aspekter. I et nasjonalt perspektiv, hva kan en nasjons fiende ønske seg mer enn at folket blir destabilisert fra innsiden ved at dens viktigste byggestein, familien, blir fragmentert og splittet? Andre selvhevdende nasjoner som Tyrkia og Israel har blokkert pornografi for sine internettbrukere, hvorfor kan ikke vi gjøre det samme?
En annen måte pornografi indirekte korrumperer og emaskulerer menn på, er at pornografi opptrer som et effektivt verktøy for å dissosiere pornobrukeren fra ubehagelige følelser, situasjoner og valg. Et viktig steg i veien mot et funksjonelt farskap og en funksjonell relasjon, er vår evne, vilje og mot til å kikke innover og ta et oppgjør med traumer og dårlige vaner som hindrer oss i å utvikle vårt fulle potensial. Alle menn er født med en kreativ skaperkraft som kan manifesteres konstruktivt eller destruktivt, og pornografi hindrer menn fra å tre inn i sin fulle suverenitet ved at vår iboende lengsel etter belønning gjennom fysisk skapelse villedes gjennom kortsiktig belønning.
Som menn har vi et ansvar ovenfor oss selv, men vi har også et ansvar for å holde våre brødre ansvarlige. Forent i et ektefølt og tillitsfullt broderskap kan vi, gjennom samarbeid, støtte og ansvarliggjørelse, forme oss selv til vår fulle suverenitet. Menn er ryggraden til en nasjon, og vi skal beskytte og ære hjertet til en nasjon, våre kvinner og barn. Om vårt samfunn mangler én ting, så er det gode forbilder. La det ovennevnte inspirere og motivere til å ikke bare veilede oss selv, men også de kommende generasjonene.
