Imot Svennebys kur

Niklas Mardal

Nettredaktør for Føniks, student på Universitetet i Oslo

Som et middel for å “brekke ryggen” til de kriminelle gjengene i landet foreslo nylig lederen av Unge Høyre, Ola Svenneby, at staten burde bli gjengenes konkurrent i salg av cannabis.¹ Som mange av de andre liberalt orienterte politikerne i ungdomspartiene hevdet han selvsikkert at dekriminalisering er veien til å redusere de skadelige samfunnsvirkningene rusmiddelet forårsaker, men hvor godt belegg har egentlig denne holdningen?

Det har nå faktisk vært flere land og delstater i USA som har fulgt lignende anbefalinger, og det som rapporteres er ingen dans på roser. I Portugal, som dekriminaliserte samtlige rusmidler i 2001 og tidligere har blitt holdt frem som en suksesshistorie, har stemningen snudd. Fjoråret var mengden overdoser på sitt høyeste på 12 år, og selve arkitekten bak Portugals dekriminalisering av rusmisbruk, João Goulão, innrømmet at landets ruspolitikk ikke lenger kunne tjene som et eksempel til noe som helst annet land.² For litt over en måned siden rekriminaliserte delstaten Oregon en rekke rusmidler etter å ha dekriminalisert bruken av disse i knappe 3 år tidligere³, og i Colorado, som i 2012 gjorde lovlig rekreasjonell bruk av cannabis, advarer politiet norske journalister om at de har “(…) flere marihuanaproblemer nå enn vi noen gang har hatt”.⁴

Men selv om det finnes problemer forbundet med dekriminalisering, betyr ikke dette nødvendigvis at løsningen ligger i et strengere forbud. Som Svenneby sier selv: “Hvis det hadde vært sant at mer politi er veien å gå, ville alle land gjort det. Men det har ikke funket noe sted”. Vel, nå finnes det faktisk et sted der det har fungert, for El Salvador har de siste årene gått fra å være i en tilstand av de facto borgerkrig mellom myndighetene og kartellene, til å ha blitt det tryggeste landet i Mellom-Amerika etter at presidenten Nayib Bukele fattet ytterst strenge tiltak⁵. Denne henrivende suksessen har ikke kommet gratis, men den motbeviser ganske klart Svennebys uttalelse, særlig ettersom andre latinamerikanske land nå ser til El Salvador for å løse sine gjengproblemer.⁶

Dette beviser strengt tatt ikke at dekriminalisering alltid er dømt til å feile, og det skal sies at det var mye mer enn bare cannabis som ble dekriminalisert i Portugal og Oregon. Likevel må det sies at alt dette har blitt rapportert før Svenneby valgte å uttale seg skråsikkert og selvfølgelig i favør av legalisering. Dette er grunn til å tro at Svenneby ikke bare talte ut ifra en nøktern innstilling om hvordan man kan kutte ned gjengkriminalitet, men også ut ifra hans liberale grunnverdier. De som er for en liberal ruspolitikk, tyr til syvende og sist gjerne til dette: “Hvorfor skal staten ha noe med hva jeg putter i kroppen min?” De henviser til seg selv som et selvstendig menneske med en ukrenkelig rett til å forme sitt eget liv, gitt at de ikke forstyrrer andres rett. Dette prinsippet er så utbredt at man som oftest glemmer at man kan stille spørsmål ved det. Det ville ansporet til en svært lang diskusjon om jeg hadde forsøkt å tilbakevise det helt, men la noe få være sagt. Intet valg man tar eksisterer i noe separat univers: Denne verden deler vi, på godt og ondt. Et individs rusavhengighet er en families sorg og et samfunns tap av en flittig borger. Ønsket om å ruse seg burde ikke trumfe andre menneskers ve og vel.