Christian Hallvard Dahl-Nielsen
Leder av FAKS Trondheim
I 1784 skapte den franske maleren Jacques-Louis David verket Horatiernes ed. Motivet er hentet fra en romersk legende, og dreier seg om konflikten mellom de stridende byene Roma og Alba Longa. For å unngå massive tap på begge sider, blir partene enige om å sende sine tre beste menn mot hverandre, som representanter for sine respektive byer. Romerne sender Horatii-brødrene, de tre unge mennene til venstre på bildet, til å kjempe mot Curiatiibrødrene. I dette verket har David fremstilt Horatierne like før slaget, idet de sverger en ed til sin far om å kjempe til døden. Sagnet skal ha det til at Curiatii-brødrene slaktet to av de romerske brødrene innledningsvis, før den siste Horatier alene nedkjempet sine tre motstandere på heroisk vis.
Maleren har fremstilt husstandens kvinner i sterk kontrast til mennene. Der brødrenes kropper ble fremstilt som disiplinerte og målbevisste, sitter kvinnene nærmest henslengt i bakgrunnen – fullstendig overgitt til sine egne følelser. Dette er et eksempel på virkemidlet «Exemplum virtutis», der menneskenes moralske kvaliteter reflekteres i deres kroppslige holdning. Dette virkemiddelet er typisk innenfor klassisismen, og som barn av opplysningstiden er denne stilperioden både streng og rasjonell.
Hovedtemaet i dette maleriet er patriotisme og maskulin selvoppofrelse på vegne av fedrelandet. For en konservativ leser i år 2020 kan dette virke som en oppbyggelig tematikk, men den årvåkne leser vil ha registrert at bildet ble malt fem år før den franske revolusjonen. Det ble dessuten malt av en mann som visste at landet stod på randen av borgerkrig, og selv var en aktiv pådriver for revolusjonen. Jacques-Louis David var nemlig et tidlig medlem av Jakobinerklubben – revolusjonens fanebærere og terrorveldets håndhevere. Når man kjenner den historiske konteksten, kan man enkelt tolke verket som agiterende propaganda for revolusjonen som vendte Europa på hodet.
Konservative tenkere som Edmund Burke og Joseph de Maistre var vitner til revolusjonens blodbad. De visste like godt som kvinnene i Davids bilde at det ikke kommer noe godt ut av radikalernes opptøyer. Resultatet av anarki og oppvigleri vil alltid være døde menn og gråtende kvinner.
