Kanon for konservative: Hva som er vårt

Gresk og latin-student ved UiO og nestleder i FAKS Oslo

Føniks presenterer den ultimate guiden til høyresidens tankeskatter, som vil være egnet til spennende utforskning så vel som nytte i utformingen av sommerens leseliste.

Forord

Det var Minerva som tok opp hansken overfor Klassekampen med deres venstre-kanon og leverte oss sent i fjor sin konservative kanon. Følgende kanon fra Føniks ble laget i en fei bare i løpet av noen dager etter Minervas, men har av uransakelige grunner kun samlet støv i denne mellomtiden. Det er en glede nå å publisere dette, som vi er overbeviste om at betjener en betydelig etterspørsel etter en oversikt over hva som finnes der ute av høyresidens litteratur og tankeverden.

Den moderne forstand av «kanon» har jeg ikke fullstendig holdt meg til, altså i den betydning at det kun skal være en oppsummering av hva som allerede er tradisjon. Kanon, altså κανων betyr egentlig en stokk, og metaforen går da naturligvis ut på det samme som vi har med ordet målestokk. Listen over bøker du finner nedenunder er en form for målestokk på hva som er tyngde- og dreiepunktet innen høyresidens tenkning gjennom de siste par århundrer. Med konservative øyne er det fortsatt nyere tid.

Listen er da kort sagt ment å være tidsmessig relevant. Sagaene, bibelen og i det hele tatt klassisk litteratur kommer derfor ikke med, dels fordi det er så mye å ta av at det ville fortrengt de moderne verkene, og høyresiden som sådan, slik disse verkene representerer, er virkelig et moderne fenomen.

For yngre mennesker som har fått brorparten om ikke all sin polito-filosofiske input gjennom engelskspråkelig youtube og dets like vil det være en glatt selvfølge at denne listen er så internasjonal som den er.

Se etterordet for ytterligere svar om utvelgningen. God oppdagelseslyst!

Norsk tittel betyr at verket finnes på norsk. Bøker på andre språk enn engelsk som er oversatt til engelsk vil oppgis med den engelske tittel.

From Dawn to Decadence, Jacques Barzun
Ideas Have Consequences, Richard Weaver
Not with a Bang but a Whimper, Theodore Dalrymple
Det moderne sammenbrudd, Søren Krarup
On Tyranny, Hannah Arendt
Modern Philosophy, Roger Scruton
Confessions of a Heretic, —
Architectural Vernacular, —
An Intelligent Person’s Guide to Culture, —
Svindlere, svermere og sjarlataner —
Le livre noir du communisme, kollektiv
Legitimacy of the Modern Age, Hans Blumenberg
Curing Mad Truths, Rémi Brague
Russel Kirk, The Conservative Mind
De helliges leir, Jean Raspail
Tankens forræderi, Alain Finkielkraut
Botferdighetens tyranni, Pascal Bruckner
The Long March, Roger Kimball
Ortodoksi, Chesterton
After Virtue, Alasdair McIntyre
Clash of Civilizations, Samuel Huntington
Det trellbundne sinn, Czesław Milosz
Why Liberalism Failed, Patrick Deneen
The Virtue of Nationalism, Yoram Hazony
Gulag-arkipelet, Aleksandr Solsjenitsyn
De intellektuelles opium, Raymond Aron
De besatte, Dostojevskij
Betraktninger om revolusjonen i Frankrike, Burke
Origins of Totalitarian Democracy, Jacob L. Talmon
Essay on the Generative Principle of Constitutions, de Maistre
Begrepet om det politiske, Carl Schmitt
Massenes opprør, Ortega y Gasset
Note sur M. Bergson et Note Conjointe sur M. Descartes, Charles Péguy
La grande peur des bien-pensants, Georges Bernanos
The Authentic Reactionary, Nicolas Gomez Davila
Ethical Studies, F. H. Bradley
On Ends, Cicero
Nietzsche, ou le déclin de l’esprit, Gustave Thibon
Underkastelse, Michel Houellebecq
De grunnleggende bestanddelene, –
Le suicide français, Zemmour
Le grand remplacement, Renaud Camus
Provinsialbrevene, Blaise Pascal
Det gamle regimet og revolusjonen, Alexis de Tocqueville
Metafysikken, Aristoteles
An Intellectual History of Liberalism, Pierre Manent
The Abolition of Man, C. S. Lewis
Deutschland schafft sich ab, Thilo Sarazin
Law, Legislation and Liberty, Friedrich Hayek
On the Doctrine of the Modernists, pave Pius X
The Demon in Democracy, Ryszard Legutko
The Closing of The American Mind, Allan Bloom
Civilization, Niall Ferguson
Betraktninger over revolusjonen i Europa, Christopher Caldwell
Fremmede guder: en elementærbok i moderne kjetteri, T. S. Eliot
Leo Strauss, Natural Right and History
An Essay on Catholicism, Liberalism and Socialism, Juan Donoso Cortez
Discours sur l’histoire universelle, Bossuet
Démonstration Philosophique du Principe Constitutif de la Société, de Bonald
The Servile State, Hilaire Belloc
Leviathan and its Enemies, Samuel Francis
Order and History, Eric Voegelin
The Bell Curve, Charles Murray
Europas underlige død, Douglas Murray
Zur Kritik der politischen Utopie, Robert Spaemann
Not Peace but a Sword, Robert Spencer
Forelesninger 1818-1819, On the History of Philosophy, Coleridge
Fornuftens styrke, Oriana Fallaci
Unlearned Lessons of the Twentieth Century, Chantal Delsol
The Roots of Romanticism, Isaiah Berlin
The Quest for Community, Robert Nisbet
Le dérèglement de l’Occident, Philippe Bénéton
The Revolt of the Elites, Christopher Lasch
Sources of the Self, Charles Taylor
History and Utopia, E. M. Cioran
Den tapte illusjon, François Furet
Den revolusjonære ånd, Leszek Kowalkowski
Anarchy, State and Utopia, Robert Nozick
Without Roots, Joseph Ratzinger og Marcello Pera
Mørke midt på dagen, Arthur Koestler
Three Reformers, Jacques Maritain
Den nyere tids undergang, Romano Guardini
Moralens genealogi, Friedrich Nietzsche
Intellectuals and Society, Thomas Sowell

Norske og skandinaviske

Bazarovs barn, Kaj Skagen
Norge, vårt Norge, —
Den kongelige kunst, Alf Larsen
Jernburet, Asle Toje
Det internasjonale gjennombruddet, Terje Tvedt
12 000 år med norsk historie, Sturla Ellingvåg
Moderniteten og postmoderniteten, Paul Grøtvedt
Gullalderdrøm og utviklingstro, Paulus Svendsen
Det gråtende dyret, pater Anders Piltz
Kristianiabohemen, Halvor Fosli
Idealistene, Bård Larsen
Fra Marx til Quisling, Øystein Sørensen
Nåden og sannheten, Børre Knudsen
Det siste slag på Solsortesletten, Monica Papazu
Træk af den kulturkonservative tænkning, Kasper Støvring
Det faderløse samfund, Henrik Jensen

Etterord

Man merker formodentlig godt at det er en personlig liste. Jeg har definitivt foretrukket å velge bøker jeg har lest, og dét vil være svaret på f.eks. hvorfor de bøker andre vil mene er ‘viktigere’ av Scruton ikke ble valgt. Den norske og skandinaviske representasjonen her er ikke forferdelig, men jeg skulle gjerne kjent bedre til forfattere og deres bøker av typen Niels Kjær, Alf Larsen og Jens Thiis.

Når man får en bestemt fornemmelse av undertegnedes frankofili, er det ingenting jeg har å beklage. Rémi Brague og Pierre Manent er intellektuelle av et gudbenådet kaliber i vår egen samtid, og fortjener på alle måter å bli kjent for sine monumentale bidrag til konservativ tenkning og især idéhistorisk historiografi. Three Reformers er også et kriminelt ukjent verk.

Det er ikke meningen herved å underkjenne Minervas kanon totalt. Det er en del uvedkommende skjønnlitteratur, men det er også flere gode valg som Les soirées de Saint-Pétersbourg av de Maistre, Nasjonalitet av Vinje og ikke minst den fantastiske Det trellbundne sinn av Czeslaw Milosz. Det er dog noe langt mellom hver definitivt konservative forfatter, så som Patrick Deneen og Louise Perry. At Minerva i sin gjøkunge-tradisjon presenterer det overveldende liberale som konservativt er ikke egnet til å overraske. Vi setter allikevel pris på bidraget til diskusjonen om hvilke bøker som virkelig betyr noe, og har herved ytt vårt.

Da gjenstår det bare å si med Augustin: Grip fatt og les!