Haakon Teig
Redaktør
Siden første utgave av Føniks har mye skjedd i FAKS – Foreningen for alle konservative studenter. Antall lokallag har doblet seg, Føniks har fått en skikkelig redaksjon, og en nasjonal ledelse har tatt form. Ettersom universitetene har vært stengt har det vært vanskelig å spre budskapet om konservatismen. Likevel har vi lykkes. I mine møter med unge og gamle rundt omkring, har det vært to spørsmål som går igjen: Hva er egentlig konservatismen, og hvilken rolle spiller FAKS? La meg derfor bruke lederplass på å gi et kort svar, slik jeg ser det.
Konservatismens utspring spores naturligvis til Burke og hans reaksjon mot den franske revolusjonen, og den irrasjonelle «rasjonalismen» som leder til opprøret mot historien og menneskets begrensninger. I denne striden formulerer Burke konservatismens essens: samfunnet henger sammen i kontrakten mellom de døde, de som lever nå, og de som skal bli født. Alt i konservatismen følger fra dette. Men det viktigste, i mine øyne, er de to dydene som ligger til grunn for all dyd – ydmykhet og takknemlighet. Det radikale, derimot, er en følge av opprøret mot fortidens arv, og de begrensningene som følger av plikten vi har til våre etterkommere. Med den forståelsen er det lett å se hvorfor den franske, og de påfølgende revolusjonene, har fått spre sin overveldende og ødeleggende kraft i menneskets sinn, og i alle verdens samfunn – de hviler på menneskets arroganse og egoisme. Blottet for de revolusjonære er erkjennelsen av at vi har fått mer i arv enn vi noengang kan skape alene.
Det er altså generasjonsforståelsen som bør styre hvordan vi lever og hvordan vi dør. Det setter rammen for hva vi må gjøre, og hva vi kan gjøre. Vi er beveget til et skapende, reformerende felleskap, i tråd med våre forfedres håp og våre etterkommeres rett. Jeg vil legge til at det som driver konservative, utenom plikten, er kjærligheten. Kjærlighet til vår arv. Kjærlighet til smått og stort av egne og andres påfunn, nettopp det som skaper vår felles kultur. Kjærlighet til vår Gud. Kjærlighet til vår familie og vår nasjon. Kjærlighet til hverandre.
C.S. Lewis skriver i The screwtape letters fra 942 om hvordan mot bør forstås ikke som en dyd i seg selv, men som formen av all dyd, der den testes og realiseres. FAKS, vil jeg si, preges av en modig kultur. Vår forening ble grunnlagt som et felleskap hvor ideologiske begrensninger ikke skal hindre unge og eldre i å søke den diskusjonen som vår samtid krever. Amerikanske republikanere roper høyt om frihet, men konservative feirer frihet kun innenfor de rammene som gjør at friheten kan eksistere over tid. Frihet er en nødvendighet, ikke et mål. På universitetet betyr dette at vi må stå frie fra de ideologiske trendene, som krever sin egen lojalitet og underkastelse, for å søke den mangfoldige kunnskapen vi faktisk må søke, for at vi modig skal kunne gripe tak i den oppgaven som har falt på vår generasjon.
