Er det plass til konservative studenter?

Chase Alexander Jordal
Grunnlegger av FAKS

Universiteter i Vesten har i senere tid i stor grad vært forbundet med liberale verdier og aktivistiske studenter med et politisk engasjement på den sosialistiske venstresiden. Mange vil nok peke på året 1968 som startskuddet for denne utviklingen. I tiårene etter befestet venstresiden sin posisjon som de toneangivende på universitetsområdene både i USA og Norge. Dette har jeg sett selv som student ved SV-fakultetet på Blindern. Er det plass til annerledestenkende med et mer konservativt verdenssyn på landets høyskoler og universiteter?

For mange konservative studenter kan det nok være fristende å bare ligge lavt, og skrive hjemmeoppgavene som forventes av en fremfor å skrive det man faktisk mener. Dette er noe man kan kjenne spesielt godt på dersom man våger å utfordre etablerte dogmer ved å stille spørsmål eller kommentere under forelesninger. Jeg fikk erfare dette under en forelesning om «kjønn og slektskap» innen sosialantropologi, et fag jeg tok for å se om det virkelig er så ille som man kan få inntrykk av.

Under en av de første forelesningene, drøftet foreleseren problemene knyttet til at menn i mange ulike kulturer har en tendens til å utøve vold mot sine hustruer om de har vært utro. Foreleseren spurte hva slik atferd på tvers av kulturer kunne skyldes, og i min naive tro på diskusjon tok jeg ordet og ga mine refleksjoner rundt temaet. Kunne dette delvis ha en biologisk eller evolusjonær forklaring, spurte jeg. Til svar fikk jeg en nærmest fnisende foreleser og mange hevede øyenbryn og sukk fra mine medstudenter. Det var som om jeg hadde tatt til orde for kreasjonismen i en forelesning om evolusjonær biologi. Etter at foreleseren hadde samlet seg og forklart at dette nok skyldes patriarkalsk undertrykkelse, kom vi oss videre fra temaet. Men jeg stod igjen med flere spørsmål enn svar.

Det finnes sikkert svært mange studenter ved høyskoler og universiteter som er mer frittenkende enn det som er blitt normen ved slike institusjoner. Problemet har vært at disse studentene ikke har klart å organisere seg, annet enn delvis i partipolitiske studentforeninger. Men heldigvis har en ny organisasjon vokst frem som evner å favne bredt over det konservative spekteret. Studentforeninger som FAKS gjør en viktig jobb med å oppmuntre til fri diskusjon og gi annerledestenkende foredragsholdere en plattform ved universitetene. Jeg er glad for å ha vært med på å stifte en slik organisasjon.