J.K. Baltzersen
Sivilingeniør NTH (NTNU)
I 2022 er det 300-årsjubileum for Ludvig Holberg som komediedikter, et jubileum som er godt synlig i Danmark, men nesten usynlig i Norge. I Norge kjenner vi Holberg som en skjønnlitterær forfatter, men Holberg skrev også sakprosa. Verket Naturens og Folke-Rettens Kundskab er et viktig verk i så måte. Andreas Aure er aktuell med en fersk oversettelse til nyere norsk, hvor tittelen er endret til Rettskunnskap.
Naturretten er kort fortalt rettsprinsipper av grunnleggende karakter, ansett universelt gjeldende, uavhengig av staten. Dette er i motsetning til staters positive lover, som ofte er mer kunstig skapt, selvom de også kan være helt eller delvis i tråd med naturretten. Vår egen grunnlov fikk ikke en fullstendig menneskerettighetskatalog da den ble vedtatt, da naturretten – i tillegg til selve Grunnloven – ble ansett for å sette grenser for Stortingets lovgivning. Naturretten sto sentralt i opplysningstiden og var med på å danne bakteppet for arbeidet med Grunnloven på Eidsvold. Holberg selv var Danmark-Norges største opplysningstenker. I boken henviser Holberg til viktige naturrettstenkere, som Samuel Pufendorf og Hugo Grotius. Gjennom Rettskunnskap får vi altså en god inngangsport til kunnskap om naturrettens rolle.
Boken behandler menneskers rettigheter og plikter, hvilket også inkluderer suvereners plikter. Holberg sier at suverenen bør ha stor klokskap. Leseren kan selv vurdere hvordan vår tids folkesuveren klarer den oppgaven. I boken gir Holberg oss innsikt i statsformer, herunder bystater og monarki. Vi kan lese om rettsgrunnlaget for ekteskap, krig, fred og diplomati. Rettskunnskap gir god innsikt både for den som er interessert i naturretten, og den som er interessert i rettshistorie generelt.
Verket har også et efterord av nå avdøde Lars Roar Langslet, som skrev en biografi om Ludvig Holberg. Der skriver Langslet at boken fikk gjennomslag i den første tiden som fulgte publiseringen, men at den siden ble oversett og nærmest glemt. At makt gir rett, var formelen som senere har fått dominere, ifølge Langslet. Rettspositivismen – statens egne, positive lover, som rettens eneste grunnlag – har derefter vært gjeldende praksis.
Les Holberg for å få et innblikk i et alternativ til at makt = rett.
J.K. Baltzersen har et vennskapsforhold til oversetteren og har vært involvert i bokprosjektets korrekturfase.
