Ole-Andreas Sæbø Jensen
Leder for Hamsun-Selskapet1 – Bergen
For ikke lenge siden møtte jeg to danske studenter som var på ferie i Norge. De fortalte meg at de studerte skrivekunst; de ville bli forfattere.
Jeg var rask med å spørre dem om deres forhold til én av mitt livs store lidenskaper: Knut Hamsun. De to studentene hoppet nærmest en meter bakover, samtidig som de rynket både nese og bryn i en slik grad at man skulle tro jeg hadde vandret rett ut fra St. Jørgens Hospital.
«Knut Hamsun? Nej, nej, nej! Han var jo nazist?» proklamerte den ene av de to studentene vantro – samtidig som den andre målte meg opp og ned med stor, utilslørt skepsis.
Jeg prøvde å føre oss inn på en samtale om skillet mellom kunstneren og kunsten, men dette falt for døve, danske forfatterspireører. Jeg forsøkte å påpeke det paradoksale ved at to gryende forfatterspirer tok et så kaldt og hurtig oppgjør med en yrkesmessig artsfrende. Men denne saken var en ikke-sak. Det var ikke noe å diskutere.
Møtet med disse studentene fikk meg til å tenke over en rekke ting. Men først og fremst satt jeg igjen med en frykt for at de yngre generasjoner på politisk grunnlag blindt kommer til å avskrive en av de aller beste forfatterne jeg kjenner til, uten å gi litteraturen en sjanse.
Debattene om «skillet mellom kunstneren og kunsten», «Knut Hamsun og nazismen» og «hvorvidt man skal tilgi en synder» er debatter som har vært opphav til mange, tykke bøker. Å forsøke å ta stilling til dem i en kort artikkel som dette virker nytteløst, og det skal jeg derfor heller ikke forsøke.
Men det jeg kan gjøre, og føler et sterkt ønske om å gjøre, er å presentere tre gode grunner til hvorfor jeg mener Knut Hamsuns litteratur i aller største grad er verdt å lese, uavhengig av alt som heter politikk.
Hamsun som forkjemper for måtehold
Å være «konservativ» har veldig forskjellige definisjoner, avhengig av hvem man er. At det er stor variasjon i de forskjellige konservative holdningenes instrumentelle verdi mener jeg også at er det liten tvil om. To av de konservative verdiene jeg mener man vil være mest tjent med å ta til seg – og som definitivt ikke er spesielt toneangivende i Vesten anno 2024 – er evnen til å utvise måtehold, samt evnen til å være nøysom. Knut Hamsuns forfatterskap er en kilde til mange tankevekkere i så måte:
«Jeg fraregner kommunistene med deres gapende kjeft efter flottere mat og klær, de har ikke annet å fare med og vil heller ikke ha jord å leve av. Men alle har vi hevet vår levefot [les: levestandard] for høit. Vi har glemt den visdom å være nøisomme. Vi har tapt evnen til å undvære.
I Persien så jeg kuskene sitte på sin bukk og bite skiftvis av en skive brød og en drueklase, det var deres middagsmål. Her hos oss er det ikke mat uten at det er kjøtt. I Holland legger de en skive almindelig brød og en skive honningkake sammen og biter av dem, hos oss skal vi både ha smør og såkalt ‘pålegg’.» [«Brev til ‘Molde Annonceblad’»; 1928]
«Fremskritt – hva er det? At vi kan kjøre fortere på veiene? Nei, nei, gjør menneskene regnskapet opp efter den posteringsmåte vil de komme i underbalanse.
Fremskritt det er legemets nødvendige hvile og sjelens nødvendige ro. Fremskritt er menneskets trivsel.» [«Festina lente»; 1928]
«Å det var ingen menneskeætere iblandt dem, fattige var de alle, men det var de vant til å være fra de blev fødte, en liten medgang, en god dagsror glædet og oppmuntret dem som om de hadde være ute for lykken. Mere skulde ikke til.» [Landstrykere; 1927]
En stor humorist
Humor er subjektivt. Det den ene ler av, ler ikke den andre av. Jeg våger å påstå at Knut Hamsuns forfatterskap er så spekket med humor – både av den direkte og av den mer subtile sorten – at alle lesere vil få seg mangen god latter. Her er et utvalg av mine favoritter:
«Det gamle menneske, hun er allikevel rørende: det kunde ses at et øiekast fra en eller anden av disse varme mandfolk kom hende uventet, hun blev taknemmelig for det og gjengjældte det, å det kitlet hende å være i vinden, hun var kvindfolk som andre kvindfolk. Hun hadde vel været ærbar av mangel på fristelser.» [Markens Grøde; 1917]
«Ved hans venstre Side, henne ved Vinduet, sidder en for Gazettens Redaktør meget vigtig person, en mager, graahaaret Herre med Briller og Paryk, det er Hr. Ole Brede. Denne Mand, en Journalist uden Ansættelse og som aldrig skriver noget, er Lynges Ven og uadskillelige Ledsager; onde Tunger har givet ham Opnavnet Leporello, fordi han stadig er ved Lynges Side. Han bestiller ikke noget i Bladet, han har ingen anden Sysselsættelse end den at sidde paa en Stol og optage en Plads. Han taler ikke, uden at han blir spurgt om noget, og selv da leder han efter de fattigste Ord. Manden er en prægtig Blanding af Dumhed og Godmodighed, en Mand, der er koldblodig af Ladhed og elskværdig af Nød [Redaktør Lynge; 1893]
Følgende er utvalgte deler av en scene som strekker seg over 6 sider, hvor karakteren August er vitne til en stor slåsskamp. Helheten er dessverre for lang til å gjengi, men bør definitivt (!) leses:
«Skammelig, skammelig at bære sig slik aat, det skulde været mig som fik saa godt Tak paa ham! Lange Petter er en Stakkar, gaa din Vei, Lange Petter, du skjæmmer ut altsammen og later som du blør. Synes du dette er Blod? Det er næseblod og Taarer, du graater jo –»
«Se nu han Gustav, en Mand jeg har hat i Arbeide i maandesvis, og saa kan han ikke slaa saa de dætter. Fy Fan! sa August og spyttet. Han drak dypt og fraværende og levert ikke Flasken tilbake. Nei men i Alverden, der er en som slaar med Luen sin, slaar i Ansiktet! De er Unger, Skitunger!» [Men Livet Lever; 1933]
Språkkunstneren Hamsun
Knut Hamsun er i toppsjiktet blant de norske forfatterne som har brukt flest unike ord i løpet av sitt forfatterskap, hvilket gjør Knut Hamsuns litteratur til en stor glede for alle språkinteresserte. I tillegg til å finne opp en rekke nyord er Knut Hamsuns litteratur også en dyp brønn av uvanlig velformulerte passasjer:
«… Humbug det ogsaa, bare Humbug, moderne Dekadancehumbug, Reklame og Snobberi …»
[Mysterier; 1892]
«Men en Dag har jeg ingen Cigar mere, hvad saa? Da slutter jeg at røke, slutter. Det har jeg gjort tre Ganger før, et Aar om Gangen, fra Dato til Dato. Jeg vil være saapas Herre over mig selv at jeg slutter. Godt. Men jeg begynder jo igjen, hvad er da det hele til? Jeg vil være saapas Herre over mig selv at jeg ogsaa begynder igjen».
[Paa Gjengrodde Stier; 1949]
«Men hvad kommer det av at ikke alle hilser paa Dem? De er da deres Chef? Det kommer vel av, sa Hr. Holmengraa, at naar Naturen frembringer Chefer saa yder den ikke altid det høieste.»
[Segelfoss By; 1915]
Det virker nytteløst å forsøke å gjengi et så bredt og magisk forfatterskap i en så kort artikkel som dette. Utdragene som er presentert over er i sannhet bare et så vidt merkbart skrap i overflaten. Det er ingen tvil om at magien ikke bare ligger i ekstra skarpe formuleringer eller morsomme passasjer – magien ligger i fortellerevnen som Knut Hamsun besitter. De litterære universene Knut Hamsun skapte er årsaken til at jeg returnerer til bøkene hans – igjen og igjen. Enten man leser de mer kunstneriske, svevende bøkene som «Sult», «Mysterier» og «Pan», de mer historie- og handlingssentrerte bøkene som «Markens Grøde», «Konerne Ved Vandposten» eller «August»-trilogien («Landstrykere», «August» og «Men Livet Lever») eller sakprosabøkene som «I Æventyrland» (reiseskildring) og «Fra Det Moderne Amerikas Aandsliv», vil enhver litteraturelsker la seg fascinere av Knut Hamsuns særegne fortellerstil. Og selv etter å ha lest alle de nevnte titlene er man ikke engang halvveis i Knut Hamsuns forfatterskap.
Det kan også være verdt å nevne at dersom man er en av dem som ikke liker å lese bøker skrevet på den gamle skrivemåten, så finnes det en rekke Hamsun-utgivelser av senere dato som er trykket med modernisert språk.
En venn av meg sa en gang: «Dersom Knut Hamsun ikke hadde støttet Hitler ville annenhver gate i landet vært oppkalt etter ham». Det er vanskelig å trekke dette utsagnet i tvil, med tanke på hvor omfattende den litterære arven etter Knut Hamsun faktisk er.
Jeg oppfordrer alle til å lese Knut Hamsuns bøker, da de virkelig inneholder noe for alle – enten man søker etter det lyriske, det vakre og det morsomme – eller det konsise, det alvorlige og det dystre.
- Hamsun-Selskapet er en forening som jobber med å videreføre Knut Hamsuns
litterære kulturarv. Alle som er interessert i Knut Hamsun og ønsker å lære mer,
anbefales å tegne medlemskap i Hamsun-Selskapet (landsdekkende) eller
Hamsun-Selskapet – Bergen.
For mer informasjon, se www.hamsun-selskapet.no ↩︎
